Klokka er 16.00, du er på Oslo S, det er rushtid, og folk er stressa. De skal enten hjem så fort som mulig, eller rekke en avtale.
En sjelden gang møter du folk som ser opp fra mobilskjermen, for å unngå å frontkollidere i en annen stresset person.
Men alt er ikke bare kaos. For selv om hundrevis og tusenvis farter rundt med liten plass mellom oss, unngår vi stort sett å kollidere. Og stort sett flyter det greit unna selv om det er mange folk på relativt liten plass samtidig.
Ved University of Bath i England jobber tre matematikere som har sett nærmere på fenomenet. De har nettopp publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Science.
De har funnet ut at det finnes et system. Vi lager linjer som vi går i, selv om vi ikke er bevisst på det selv.
Tim Rogers er en av forskerne bak den nye studien. I en pressemelding sier han at de til og med kan forutsi om folk vil bevege seg i en rett linje eller i en bue. Alt handler om situasjonen og omgivelsene. For eksempel hvor inngangen og utgangen er.
Men teorien måtte naturligvis testes ut i den virkelige verden.
Slik så det ut ovenfra da deltakerne markert med rødt skulle gå tvers over en eksperimentområde. De blå skulle gjennom en utgang på siden.(Foto: K. Bacik. B. Bacik, T. Rogers)
Testet i praksis
Forskerne fikk en gruppe frivillige til å ta spaserskoene på og gå over en testarena som var spesialtilpasset eksperimentet. De byttet på hva som var inngang og utgang for området for å finne ut hvordan det påvirket deltakernes bevegelser.
En testarena var for eksempel inspirert av King’s Cross Station i London. Det er en togstasjon der svært mange reisende haster igjennom hver dag.
Deltakerne fikk noen enkle regler som de skulle følge. Slik som å passere møtende på høyre side.
Ved første øyekast kan en mengde fotgjengere som går fra et sted til et annet se kaotisk ut, sier Rogers i pressemeldingen.
– Først når du ser nærmere etter ser du den skjulte strukturen, sier han.
– Krever ikke bevisst tenking
Utformingen på rommet avgjør hvordan denne strukturen ser ut. Noen ganger beveger folk seg i rette linjer. Andre ganger er det komplekse mønstre som buer og sirkler.
Slike mønstre kan gjerne oppstå på en travelt fotgjengerovergang. Og da kan du legge merke til at de som passerer, trolig gjør det i rette linjer.
Annonse
– Det krever ikke bevisst tenking å lage en linje, sier forsker Karol Bacik, som også har arbeidet med studien. Hun forklarer at deltakerne i studien deres ikke var klar over at de hadde laget matematiske linjer.
– Systemet oppstår spontant når to grupper med forskjellige mål krysser hverandre i et overfylt område og de forsøker å unngå å kræsje inn i hverandre.
Tenkte på gruppen som enhet
Selv mener de britiske forskerne at studien deres er interessant for en rekke fagfelt, fra fysikk til biologi. De sammenligner det som skjer med mennesker i en stor flokk, med molekyler og ørsmå organismer.
På samme måte så forskerne bak en studie vi skrev om i 2019 til fysikkens verden.
De tenkte på en stor gruppe mennesker som beveger seg fremover som en enhet. La oss si en elv. I stedet for milliarder av vannmolekyler består elven av noen tusen mennesker. Du skjønner kanskje tankegangen om du ser videoen fra maratonet under.
Det har absolutt noe for seg, kommenterte forsker Steinar Børve i artikkelen. Han har blant annet forsket på menneskemengder som evakuerer.
Må noen ganger ha individene i fokus
Børve påpekte at det ikke alltid nytter å tenke på en gruppe mennesker som en elv. I andre tilfeller kan det være mer nyttig å se på hvert enkelt individ og hvordan de tilpasser seg regler som gjelder i en gruppe.
Slik forskerne bak den nye, engelske studien har gjort ved å fortelle deltakerne at de skal passere på høyre side, for eksempel. Eller du kan måtte tilpasse deg andre sin hastighet.
–For eksempel på et fortau, hvor du har folk som beveger seg i forskjellig retning og kan være på kollisjonskurs, sa Børve i 2019.
Han var tydelig på at det kan være delte meninger om disse forskningsmetodene.
Annonse
– Dette er et fagfelt hvor forskjellige typer forskere møtes, hvor noen har bakgrunn i fysikk og matematikk, mens andre kommer fra sosialvitenskapen.
Dermed er det ikke sikkert at alle forskere vil være enige i det de tre britiske matematikerne legger frem – som hvorvidt systemet oppstår helt ubevisst.
