Disse løperne i Chicago-maratonen har blitt forsket på. (Bilde:
Disse løperne i Chicago-maratonen har blitt forsket på. (Bilde:

Hvordan oppfører en stor folkemengde seg?

Under visse omstendigheter kan forskere faktisk forutsi ganske nøyaktig hva folkemengder kommer til å gjøre, viser ny forskning.

Published

Å forutsi hva et enkeltmenneske kommer til å gjøre er et ganske usikkert prosjekt. Hvert menneske har egne motiver og mål på hvorfor de gjør som de gjør, men dette endrer seg når man snakker om store folkemengder, i hvert fall i noen tilfeller.

En ny studie i tidsskriftet Science prøver å beskrive noe helt grunnleggende ved hvordan en folkemengde beveger seg. De franske forskerne har tatt utgangspunkt i startfeltet til store maraton-løp.

Du kan se dette i videoen under. Dette viser startfeltet til Chicago-maratonen i 2017, hvor store grupper med løpere blitt guidet inn i et felt på omtrent 200 ganger 20 meter. Løperne blir ledet fram mot startstreken av funksjonærer, og forskerne har sammenlignet det samme startfeltet over flere forskjellige år.

Men bevegelsen framover fungerer som en bølge, som forplanter seg gjennom gruppa. Bølgen beveger seg i jevn hastighet. Forskerne har brukt matematiske prinsipper for bevegelser i gass og væsker, kalt hydrodynamikk for å beskrive bevegelsen.

Forskerne har bygget opp en teori som forutsier hvordan visse typer folkemengder beveger seg. Forskerne behandler ikke folkemengden som en samling individer, men som en egen enhet som beveger seg etter visse prinsipper.

– Dette har absolutt noe for seg, sier Steinar Børve til forskning.no etter å ha lest den nye artikkelen. Han er forsker og fysiker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og har jobbet med modeller av menneskemengder som evakuerer.

– Det er nok delte meninger om disse metodene. Dette er et fagfelt hvor forskjellige typer forskere møtes, hvor noen har bakgrunn i fysikk og matematikk, mens andre kommer fra sosialvitenskapen.

Men kan man egentlig behandle en samling mennesker som en elv eller en gass? Forskerne mener det, i hvert fall til en viss grad.

Du kan se hvordan starfeltet ser ut i videoen under:

Funket på andre maraton

Forskerne har prøvd å bruke teorien til å forutsi hvordan startfelt i andre maratonløp ville bevege seg. Dette mener de fungerer godt når de sammenligner det med videoopptak av andre maraton, blant annet i Atlanta og Paris.

Dette er snakk om en folkemengde som ikke er helt tett-i-tett, og hvor alle i mengden beveger seg i samme retning. Forskerne tror de nye resultatene kan brukes til å lage retningslinjer for hvordan man skal håndtere store grupper med folk.

– Hvis du for eksempel vil påvirke en menneskemengde på en bestemt måte, må du få informasjon om dette inn i menneskemengden, sier Børve til forskning.no.

– Når du bare kan påvirke ytterkanten, vil det ta en viss tid før dette forplanter seg gjennom mengden.

Dette kan dermed være verdifull kunnskap om hvordan man skal påvirke grupper med folk til å for eksempel bevege seg i en viss retning.

Dette sees tydelig i videoklippene fra Chicago-maratonen.

Kunnskap om hvordan folkemengder beveger seg brukes i simuleringer av for eksempel evakuering eller tømming av idrettsanlegg slik at det skjer på en trygg og effektiv måte.

Det finnes flere eksempler på ulykker hvor det har gått fryktelig galt når mange mennesker skal forflytte seg gjennom trange områder og det oppstår mye trengsel. I 2010 mistet 21 mennesker livet under Love Parade-festivalen i Tyskland, etter ekstrem trengsel i en folkemengde på tusenvis av mennesker.

Enkeltindivider

Men Steinar Børve forklarer at disse matematiske metodene vil ikke fungere for alle typer simuleringer av mange mennesker på liten plass.

En annen måte å forstå folkemengder på er ved å simulere enkeltindivider, hvor de oppfører seg etter regler som antas å gjelde for individer i en gruppe, for eksempel hvordan de beveger seg i forhold til andre individer i gruppa, hastighet og så videre.

– Dette er for eksempel på et fortau, hvor du har folk som beveger seg i forskjellig retning og kan være på kollisjonskurs.

Dette er kompliserte modeller, og det er vanskelig å skulle lage en simulering av hvordan enkeltindivider beveger seg. Man må ta hensyn til hva slags mål de har og hvor de er på vei. De kalles gjerne agentmodeller.

Under kan du se et eksempel på en slik simulering:

Men i noen sammenhenger virker det som om det er fornuftig å tenke på en folkemengde som en væske, i hvert fall hvis vi skal tro den nye Science-forskningen.

– Noe som er veldig spennende er når overgangen fra væske- til agentmodeller egentlig skjer, sier Børve.

Forskeren og ingeniøren Nicholas Oullette har skrevet en kommentar til forskningsartikkelen i Science, hvor han er positiv til «væske-metoden» når det kommer til folkemengder.

Han argumenterer for at simulering av enkeltindivider er problematisk, blant annet fordi det baserer seg på forenklede antagelser om hvordan folk oppfører seg.

Referanser:

Bain mfl: Dynamic response and hydrodynamics of polarized crowds. Science, 2019. DOI: 10.1126/science.aat9891. Sammendrag