I fjor ble Abelprisen delt ut for første gang. Men vil den bli så prestisjetung og viktig blant internasjonale matematikere som vi håper? Det mener internasjonale toppmatematikere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det finnes ingen Nobelpris i matematikk, og det er nok litt av grunnen til at nordmennene fant opp Abelprisen. Den ble delt ut for første gang i fjor, og skal bringe ære, berømmelse og seks millioner kroner til den av verdens matematikere som fortjener det mest.
- Dette kommer nok til å bli prisen med stor P, sier Erling Størmer, leder av Abelkomiteen og professor ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Spørsmålet er bare om Abelprisen blir verdensberømt i Norge, eller om den blir kjent i resten av verden også.
Forskning.no har spurt internasjonale topper innen matematikken om hva de tror.
Hva betyr egentlig Abelprisen for verdens matematikere?
- En Nobelpris i matematikk har vært bittert savnet i årevis, sier John M. Ball, som er professor ved Universitetet i Oxford og president i International Mathematical Union (IMU).
- Og dette fraværet har uheldige innvirkninger på folks syn på matematikken og dens rolle i vitenskapen og samfunnet. Men nå fyller Abelprisen utvilsomt hullet.
"(Foto: Abelprisen, Det Norske Videnskaps-Akademi)"
John Kingman, presidenten av European Mathematical Society (EMS) forteller også at prisen vekker intens interesse rundt om i verdens mattemiljøer. Da er det hakket verre med entusiasmen blant folk flest.
- Det er veldig vanskelig å vekke interesse i mediene, og i 2003 var reaksjonene i pressen minimale, sier professor Friedrich Hirzebruch fra Max Planck-Instituttet.
- Men fjorårets Ablepris var jo også den første, og håpet er at publisiteten skal komme etter hvert.
- Jeg mener i hvert fall at arbeidene til de store matematikerne er minst like viktige for samfunnet og kulturen som arbeidene til nobelprisvinnerne, sier David Eisenbud, presidenten i American Mathematical Society (AMS).
Sammenligninga med Nobelprisen dukker opp flatterende ofte når det er snakk om Abelprisen, og det er jo hyggelig for oss her oppe på berget. Men betyr dette at vi virkelig kan måle oss med svenskene?
Vil Abelprisen bli oppfattet som en Nobelpris i matematikk?
- Internasjonale priser får tyngde igjennom lista av prisvinnere, mener Jean Pierre Bourguignon, direktør for Centre national de la recherche scientifique.
- Skal Abelprisen konkurrere med Nobelprisene, har den en del å bevise, sier han.
- Men for øyeblikket får Nobelprisen veldig mye mer oppmerksomhet, og dermed vil verden oppfatte den som viktigere.
Optimismen er likevel stor blant mattetoppene, som forventer at Abel skal matche Nobel om noen år.
- Jeg mener prisene er sammenlignbare på alle mulige måter, sier Ball, spesielt når det kommer til den strenge utvelgelsesprosessen som kandidatene må igjennom.
"Fjorårets Abelprisvinner var Jean-Pierre Serre. (Foto: Abelprisen, Det Norske Videnskaps-Akademi)"
- Abelprisen bør bli like prestisjetung som Nobelprisen, det vil si som en “Nobelpris for matematikk”, argumenterer Hirzebruch, og vil dermed definitivt heve Abelprisen over alle andre matematikkpriser.
Abelprisen må nemlig konkurrere mot flere æresbevisninger innen matematikken. Kan den likevel bli prisen med stor P?
Finnes matematikkpriser som er viktigere enn Abel?
Det finnes andre kjente priser, som Wolf-prisen og Balzanprisen, forteller forskerne, men ingen burde stå støere enn Abelprisen.
- Selv den mest kjente, the Fields Medals som deles ut hvert fjerde år, kan bare gis til forskere under 40 år, og får dermed en annen hensikt, sier Kingman. John Bull fra IMU, som deler ut the Fields Medals, er enig.
- IMU vil helst at the Fields Medals skal beholde den høye statusen sin, samtidig som vi støtter Abelprisen, sier Ball.
- Vi tror aldersgrensa kan gjøre dette mulig. Dermed får matematikken to viktige priser.
Tilbakemeldingene fra verdens sjefsmatematikere gir utvilsomt inntrykk av at Abelprisen er langt mer enn en obskur hedersmedalje fra et avsidesliggende land.
Alle fire var strålende fornøyde med valget av den første vinneren, Jean-Pierre Serre, og spenningen er stor foran kunngjøringa av årets matematiker. Og hvem vet. Kanskje hun eller han klarer å regne seg fram til hva det nye tusenåret har i vente for Abelprisen?
