Matsvinn er et problem. For mye brukbar mat kastes rett i søpla.
Blant annet blir utrolig mye frukt og grønnsaker kastet. I en svensk studie fra 2017 kom det fram at banan, eple, tomat, salat, paprika, pære og druer er de fruktene og grønnsakene det kastes mest av i butikken. Banan var den frukten det ble kastet aller mest av.
Heldigvis er det flere som jobber med saken.
Nå mener en gruppe forskere ved University of Houston at de har en mulig løsning på problemet.
Suksess med banan i solseng
I en rekke forsøk undersøkte forsker Vanessa Patrick og kolleger hvordan de kunne endre kunders holdninger til frukt og grønnsaker som hadde små «skjønnhetsfeil». For eksempel en banan med brune flekker.
I et av forsøkene fikk over 300 deltakere se bilder av nettopp en banan. Bananen var fremstilt på to måter: Den hadde noen få, men tydelige brune flekker og lå i en solseng med hatt på. Eller så lå den på bakken sammen med solsengen og hatten.
Deltakerne i studien var mer villig til å kjøpe bananen som ligger i solsenga. (Illustrasjon: Koo, M. m.fl)
Deltakerne ble bedt om å vurdere hvor ferske bananene så ut og om de var villig til å kjøpe dem eller ikke.
Det viste seg at deltakerne var mer positive til bananen som lå i solsenga og vurderte den som fersk, sammenlignet med bananen som lå på bakken.
Forskerne mener dette er fordi den er gitt menneskelige trekk. De skriver i studien at ved å mennskeliggjøre gammel mat, vurderes den mer positivt, fordi det får forbrukerne til å vurdere de gamle varene med mer medfølelse.
Den samme effekten så de med andre bilder av for eksempel en gamle agurkskiver som så ut som et ansikt.
Menneskeliggjøring av fersk frukt hadde derimot ingen effekt på forbrukernes holdninger.
Negative eller positive holdninger til aldring
Forskerne ville også gi et innblikk i hvordan holdninger til aldring hos mennesker gjenspeiles i forbrukernes holdning til mat.
I et annet forsøk kartla de deltakernes holdninger til hva som er best: ung eller gammel.
Undersøkelsen viste at de som mente at det å være gammel er positivt, også var mer positive til gammel frukt og grønt da de ble vist på en menneskeliggjørende måte.
De som derimot mente det er best å være ung, stilte seg ikke mer positive til den menneskeliggjorte maten.
– Ferske varer får ofte synlige tegn når de blir gamle, ganske likt som hos mennesker. Det kan skape en kobling til kvalitetene ved menneskelig aldring når maten blir menneskeliggjort, sier Vanessa Patrick i en pressemelding.
Annonse
Fruktfamilier og «velg meg!»-skilt
Forskerne mener at butikker kan gjøre flere grep som menneskeliggjør maten de selger.
I studien foreslår de at butikker kan selge et utvalg av mindre ferske frukter som en familiepakke, eller sette ut skilt med beskjeder som «velg meg!»
Dette er vel å merke frukt og grønnsaker som ikke ser like fine ut, men som fortsatt er gode på smak og like næringsrike.
– Om vi får mat som ellers ville blitt kastet i søpla til å se mer fristende ut, kan butikkene unngå å måtte sette ned prisen på disse varene, som igjen vil gi bedre fortjeneste, sier Patrick.
Det har allerede kommet lignende tiltak i norske butikker. På Meny legger de for eksempel bananene med brune flekker i egne seksjoner og setter opp skilt hvor det står «modne og spiseklare», forklarte Anne Marie Schrøder i matvett i denne saken på forskning.no.
Flere forskningstiltak
Patrick og kollegene er ikke alene om å lete etter gode tiltak mot matsvinn.
Veterinærinstituttet har for eksempel utviklet et eget verktøy som gir en mer presis holdbarhetsdato og dermed gir matvarer et lengre hylleliv.
