Tre forskere fra Karlstads Universitet i Sverige har kartlagt matsvinnet i frukt- og grøntavdelingene i tre store dagligvarebutikker. De har sett på mengden svinn, samt beregnet klimapåvirkning og økonomiske kostnader.

I Norge kaster vi hvert år over 350 000 tonn mat som kunne vært spist, ifølge matsvinn.no. Det meste av svinnet står vi forbrukere selv for. Men det kastes også fortsatt mye fra butikkhyllene. I butikken er det brød, ferske grønnsaker og frukt det kastes mest av.

• Les også: Hvor lenge etter «Best før» kan du spise maten?

Anne Marie Schrøder er kommunikasjonsansvarlig for Matvett, næringslivets satsning for å minske matsvinnet i butikker og ellers.

– Det er en trippel begrunnelse for hvorfor vi må minske matsvinn. Matsvinn er ikke lønnsomt for virksomheter eller for samfunnet generelt. Det er heller ikke klima- eller miljøvennlig, og vi kunne mettet verdens sultende befolkning fire ganger med den maten som kastes på verdensbasis. All mat har en verdi, og det er veldig viktig at vi utnytter ressursene godt, sier hun til forskning.no.

Kastes mest av syv sorter

Forskerne fra Karlstads Universitet så på svinnet fra frukt- og grøntavdelingene i tre store ICA-butikker i Sverige. 

– Butikkene registrerer alt de kaster. Disse tallene brukte vi til å beregne massen eller vekten på svinnet av de ulike frukt- og grønttypene. Vi fikk tall på innkjøpspriser, og utbetalinger forbundet med avfallshåndtering for å finne fram til de totale kostnadene. Så har vi også vært i butikken sammen med personalet og sett på deres rutiner. Vi har også tatt tiden på hvor lenge de arbeidet ved grønnsaksavdelingene, sier Lisa Mattsson, en av forskerne bak studien, til forskning.no. 

• Les også denne saken fra UiT Norges arktiske universitet: Derfor kaster vi mat

Forskerne fant frem til hvor mye som ble kastet av hver frukt og grønnsak, regnet på hvor stor klimapåvirkning det hadde og hvor mye butikkene tapte på maten som ble kastet.

De sju produktene som kom ut som verstinger når det gjaldt alle tre faktorene var banan, eple, tomat, salat, paprika, pære og druer. Disse stod også for nesten halvparten av det totale svinnet.

Bananen ble verstingen

Bananen kom absolutt dårligst ut. Det er velkjent at denne frukten har det med å gå fra å være gul til brunprikkete ganske raskt. Det ble kastet aller mest av denne frukten i butikkene forskerne undersøkte, og bananen har også den høyeste klimapåvirkningen.

– For å beregne klimapåvirkning har vi brukt estimater som andre forskere har kommet fram til. De har da sett på utslipp som kan kobles til ulike frukter og grønnsaker hele veien fra produksjon og til produktet er framme i butikken, sier Mattsson.

– Til bananens forsvar, så er det en veldig høy omsetning av denne frukten. Mange er glade i banan, men vil ikke kjøpe en det er en brun flekk på, så det er nok mye kundens feil at det kastes så mye også. Så er det jo slik at jo mer man selger av en sort, jo mer svinn vil det naturligvis bli. Dette gjelder bananer, epler og tomater. Når det gjelder paprika og pærer så er det en høyere andel som kastes sett i forhold til det totale salget.

• Les også denne saken fra Nofima: Ny innpakning skal gjøre at vi kaster mindre mat

Paprika og tomat er grønsaker som kan brukes til så mangt, men de har høy klimapåvirkning når det kastes såpass mye av dem, disse kom også på tredje og fjerde plass når det gjald økonomiske tap for butikkene.

Svinnet som hadde aller størst økonomiske konsekvenser for butikkene var salat og friske urter, salaten alene stod for 17 prosent av kostnadene for frukt- og grøntsvinn.

Forskerne foreslår at det å fokusere på de syv produktene kan redusere butikkenes økonomiske tap.

– Heldigvis er det sånn at det å jobbe for å minske svinnet tjener både miljøet og butikkene selv. Jeg tror absolutt det vil være mulig å få til, sier Mattsson.

Mer rydding i hyllene

85 prosent av svinnkostnadene gjaldt selve kastingen av frukt og grønt, bortsett fra det kunne ni prosent av kostnaden tilskrives arbeidet med å fjerne dårlige produkter, og seks prosent gikk til avfallshåndtering.

Ettersom personalkostnaden er såpass lav sammenlignet med hvor mye det koster å ikke kunne selge produktene, mener forskerne at butikkene kan tjene på å øke arbeidstiden ved frukt- og grøntavdelingene. De skriver at et viktig tiltak for å forebygge svinn, er at ansatte oftere fjerner dårlige enkeltfrukt, slik at de ikke «smitter» andre som ligger rundt. I tillegg er det lurt å ha god oversikt over avdelingene, slik at man bestiller riktig mengde.

– Et problemområde

Norske myndigheter har som mål at matsvinnet skal reduseres med 50 prosent innen 2030. Det er gjort noen grep allerede, og siden 2010 har matsvinnet sunket med 12 prosent. Et av tiltakene er opprettelsen av Matsentralen, her gis mat som ellers kunne blitt kastet til veldedige organisasjoner og vanskeligstilte. Andre tiltak er at flere produkter merkes med «best før» i stedet for «siste forbruksdag» og at flere nå bruker nedprising for å kunne selge varer som har kort holdbarhet igjen.

– Frukt, grønt og brød er blant de største problemområdene når det gjelder svinn i butikk. Disse produktene er ikke så enkle å redistribuere, da man må få det ut mens det er ferskt, sier Schrøder fra Matvett.

Hun sier at det finnes flere ting butikkene kan gjøre for å minske andelen mat som kastes.

– Når frukt og grønt selges i forpakninger med flere, har for eksempel Meny innført et tiltak der betjeningen tar ut den varen som er blitt dårlig og selger de resterende enkeltvis til redusert pris istedenfor å kaste hele pakken. Bananer får ganske fort brune flekker, ved å dele de opp i forskjellige stasjoner og sette opp et lite skilt som for eksempel «modne og spiseklare», kan det gjøres mer attraktivt. Dersom butikken har ferskvaredisk, kan de bruke grønsaker og frukt til å lage for eksempel supper eller smoothies som kan selges for seg.

• Les også denne saken fra De regionale forskningsfondene: Mer holdbare grønnsaker med ny emballasje

Nå skal Forbruksforskningsinstituttet SIFO i samarbeid med NorgesGruppen gjennomføre et forskningsprosjekt som går på hvordan man kan hindre svinn av frukt og grønt i butikkene. I løpet av prosjektet skal det eksperimenteres med med ulike tiltak i seks butikker i 2018.

– Vi ser at det er blitt en økt bevissthet både hos forbruker og i næringslivet. Det beste resultatet får vi når alle drar i samme retning, og hvis vi skal greie å halvere matsvinnet innen 2030 må alle ta et kollektivt ansvar. Om ti år vil det nok være få som ikke er opptatt av å ikke kaste mat, både hjemme, i butikken og når de er ute og spiser, sier Schrøder. 

Referanse:

Lisa Mattsson, Helén Williams, Jonas Berghel: Waste of fresh fruit and vegetables at retailers in Sweden – Measuring and calculation of mass, economic cost and climate impact.  Resources, Conservation and Recycling. Mars 2018