– Folk lar maten ligge på nåde i kjøleskapet, sier forsker Nina Heidenstrøm.

I kjøleskapet hjemme står det en kanskje en middagsrest, la oss si en porsjon gryterett og ris. Den som har laget maten vet at den ikke bør kastes, så den settes bort til en annen dag.

Men den dagen kommer bare aldri.

De neste dagene har vi ikke lyst på gryterett, og det passer heller ikke å kombinere med andre middager. Og hvor lenge kan maten egentlig stå før den blir dårlig?

– Vi venter til den har fått karakteristika av søppel, til den har gått over til noe annet enn mat. Vurderingen er enklere når det er synlig mugg på maten, sier forskeren. – Folk gjør seg selv sikrere ved å la det stå i kjøleskapet en stund.

– Vi kunne kastet med en gang, men det å ta vare på den letter samvittigheten vår, sier Kamilla Knutsen Steinnes.

– Folk utsetter den ubehagelig avgjørelsen. Det handler om å unngå ubehag, sier Marie Hebrok.

Sammen med kollega Torvald Tangeland har de tre SIFO-forskerne undersøkt hvordan folk vurderer om maten er trygg og god å spise. Forskerne har besøkt norske husholdninger og intervjuet dem om matvaner og matkasting, og de har gjennomført en spørreundersøkelse.

En tredjedel av all mat kastes

Matsvinn er et stort internasjonalt problem, og rundt en tredjedel av all mat som produseres i verden blir aldri spist. I industrialiserte land, som Norge, skjer om lag halvparten av matkastingen hjemme hos forbrukerne.

De fleste av oss tror vi kaster mindre mat enn gjennomsnittet, men forskningen viser at det er stor forskjell på hva vi sier og hva vi gjør i praksis.

Usikkerhet om holdbarhetsdato

Mye av matsvinnet skyldes at vi er usikre på om maten vi har i kjøleskapet er spiselig eller ikke. Vi ser på datostempelet, men blir usikre på hvor strengt vi skal tolke «best før» og «siste forbruksdag».

Og vi bruker nesa, men er usikre på om vi kan stole på egne vurderinger.

– Forbrukerne pendler mellom sin egen erfaring og datomerkingen. Mange er usikre, derfor kastes det mye mat, sier Hebrok.

Unngår ubehag, forventer nytelse

Forskerne tror motivasjonen for å unngå ubehag overgår motivasjonen for å unngå matsvinn, spare penger eller være en bevisst forbruker.

Veldig få blir nemlig syke av maten de spiser hjemme. Kun elleve prosent av respondentene oppgir å ha blitt syke av mat de har tilberedt.

Først er vi altså usikre på om maten fortsatt er spiselig. Så venter vi til vi blir helt sikre på den er dårlig, og kaster den.

Forskerne trekker frem det psykologiske begrepet hedonisme – at vi forventer at hvert måltid skal være en nytelse.

– Vi forventer å spise det vi har lyst på i hvert måltid. Over 90 prosent av oss velger å spise det vi spiser fordi vi synes det smaker godt. Vi har råd til nytelse, og forventer det, sier Steinnes.

Tilleggsmerking kan fungere

Forskerne er opptatt av hva som skal til for å redusere usikkerheten som gjør at vi kaster så mye mat. Som et ledd i undersøkelsen har de testet ut ulike typer tilleggsmerking på emballasjen, som kan hjelpe oss forbrukere med å vurdere om maten er spiselig.

De testet et merke de utviklet selv, inspirert av merker som utvikles i utlandet, og Keep-it, som brukes på blant annet kylling og fisk.

Sensormerkene som forskerne testet viste fargene rødt, gult eller grønt ut fra hvor trygg maten var å spise. Målet var å undersøke om en tydelig fargekode kunne hjelpe folk med å bli mindre usikre på datoen og stempelet «siste forbruksdag».

– Tilleggsmerking, uavhengig av type eller utforming, ser ut til å fungere på høyrisikoprodukter som kylling, sier Hebrok.

– Det fungerte også til en viss grad på kjøtt, altså på produkter forbrukerne er usikre på, sier hun.

– Merkingen reduserer usikkerheten som fører til kast på produkter der de potensielt kan bli syke, sier Heidenstrøm.

Erfaring er viktig

Det er vår egen erfaring vi stoler mest på når vi vurderer om maten kan spises. Når vi har lite erfaring med et produkt må vi ty til eksperthjelp, som for eksempel datomerking, og da er det også større sannsynlighet for at maten blir kastet.

Erfaring med mat er altså helt nødvendig for å redusere matsvinnet.

Erfaring med mat får du om du lager mat, håndterer råvarer eller har konkret erfaring med akkurat det produktet du har i hånda. Erfaring kommer av en konkret, fysisk erfaring med maten.

– Kanskje er det erfaringen med å håndtere råvarer og å ha opplevd dårlig tilgang på mat som gjør at eldre kaster mindre, sier Hebrok.

Mange av oss har med oss viktig bakgrunnserfaring fra barndommen. Vi får også god erfaring med de produktene vi bruker jevnlig. Det er den ukjente maten som oftest blir kastet. Folk kaster også oftere blandingsprodukter, fordi vi er usikre på holdbarheten til de ulike delene.

Kjøp det du liker

Forskerne mener at befolkningen trenger mer erfaring med mat. De foreslår mer kunnskap om mathåndtering og mattrygghet inn i skolen, og mener det er viktig at barn og unge opparbeider seg erfaring med å håndtere mat og lærer om ulike råvarer, holdbarhet og porsjonering.

– Ferdigmat har mange fordeler, som at den gjerne er riktig porsjonert og dermed spises opp. Men porsjonering er også en form for kunnskap. Det er viktig å lære seg både å porsjonere og lage mat selv, sier Hebrok.

Hun anbefaler også folk å kjøpe de produktene de liker og opprettholde en base av kjente produkter for å redusere hvor mye vi kaster.

Referanse:

Hebrok, M., Steinnes, K.M., Heidenstrøm, N. og Tangeland, T.: Spise eller kaste? Om hvordan forbrukerne gjør vurderinger av matens spiselighet, og betydningen av holdbarhetsmerking for matsvinnet i norske husholdninger. SIFO-rapport nr. 10-2018