Enkelte forbrukere leter gjerne i bunnen av disken for å være sikre på at maten er kald nok. I fremtiden kan du nøye deg med å sjekke matvarens såkalte tidtemperaturindikator (TTI). Dette er en indikator som skifter farge fra grønn til gul dersom matvaren utsettes for høyere temperatur enn den er produsert og pakket for. Nyvinningen kan bli en aktiv pådriver for både produsenter og distributører til å holde temperaturen stabil, mener forskere i Matforsk.

Falsk trygghet

Indikatoren vil fungere som fleksibel holdbarhetsmerking, slik at det er den faktiske temperaturen under distribusjonen som avgjør holdbarhetstiden. Teknologien er basert på en temperaturavhengig fysisk, kjemisk eller enzymatisk reaksjon.

Dersom temperaturen blir endret, endres også reaksjonshastigheten, og dette vil fremskynde eller utsette tidspunktet hvor indikatoren skifter farge. Indikatorene kan programmeres etter holdbarheten til den matvaren det gjelder.

I dag blir holdbarhetsdatoen fastsatt ved simuleringer av distribusjonstemperaturen, men siden denne kan variere mye i praksis, mener forskere ved Matforsk at stempelet med siste forbruksdag gir både produsenten og forbrukeren en falsk trygghet.

- Kjølekjeden i Norge holder ikke mål

- Mange rapporter fra Statens næringsmiddeltilsyn slår fast at kjølekjeden i Norge ikke holder mål, og hvis produktene lagres ved høyere temperaturer vil ikke holdbarheten være like lang som det som er på stempelet. Da kan farlige bakterier vokse fram og gjøre folk syke. Indikatoren vil fange opp og uttrykke det alle vet, nemlig at holdbarheten blir kort ved høy temperatur og lang ved lav temperatur, sier Thomas Eie ved Matforsk.

Han er delprosjektleder i forskningsprosjektet Marinepack, som undersøker om en vis type TTI viser riktige resultater i forhold til kvaliteten på Norske produkter.

En enzymatisk reaksjon

- Indikatoren vi jobber med bygger på en enzymatisk reaksjon. Den inneholder to rom: Det ene inneholder fettstoff, det andre et fettspaltende enzym. Når man pakker en vare blir veggen mellom de to rommene brutt, og så begynner enzymene å angripe fettet. Denne prosessen vil endre surheten inne i indikatoren, og når surheten har endret seg nok, vil man se det som et fargeomslag, forteller han.

En matvare kan også ha flere indikatorer, slik at man tydeligere kan se hvordan varen nærmer seg utgått holdbarhet. Dersom to av tre indikatorer er slått ut, og varen fortsatt ligger på pall, haster det for kjøpmannen å få varen ut i butikken.

Allerede grundig testet

Når den intelligente innpakningen kommer til butikkene i Norge, er avhengig av hvordan de norske testene går. Indikatorene er allerede på markedet i USA og en del Europeiske land.

- Flere av de store europeiske kjedene har tatt dette i bruk, sier Eie, og forteller at rapportene herfra viser en veldig god sammenheng mellom kvaliteten på produktet og det indikatoren sier.

- Dette er allerede ganske grundig testet. Vi gjør de samme testene, men med andre produkter. Hvert produkt må nemlig behandles unikt og testes for seg. Undersøkelsene startet opp i januar, sier Eie.