- Det er ikke så rart at utfallet av de første undersøkelsene vi har gjort i EU-prosjektet SafeFoods har gitt slike resultater, sier Øydis Ueland (bildet), forsker ved Matforsk og deltaker i EU-prosjektet SafeFoods.

- Det norske samfunnet er bygget opp med ansvarlige myndigheter. Vi har gode sosiale ordninger og myndigheter vi kan sende ansvaret over på, noe som skal bidra til at vi føler oss trygge, sier hun.

Målet med SafeFoods er å lage målrettede risikoanalysemodeller som involverer flere parter.

For å finne frem til gode løsninger, er det nødvendig å få tilbakemeldinger fra forbrukerne om hva som gjør dem bekymret, i hvilken grad de føler risiko og hvilke offentlige instanser de stoler på.

Graden av risiko

- Vi har gjort flere omfattende undersøkelser i de deltakende landene for å avdekke forbrukernes holdning til matrisiko og håndtering av matskandaler.

- Vi har blant annet identifisert faktorer folk er redde for. Vi har oppgitt visse scenarier, og kan fastslå at svarene avhenger av hva slags matrisiko det er snakk om:

- Manglende følelse av kontroll, alvorlighet, hvem som rammes og hvor fort skandalen er over er faktorer som spiller inn, fortsetter Øydis Ueland.

- Under BSE-krisen i England fikk myndighetene svekket tillit etter at de gikk ut med utsagn om at situasjonen var under kontroll og at det var ingenting å frykte. Sannheten var en helt annen, sier Øydis Ueland.

E. coli-skandalen en vekker

- En matrisiko som rammer barn, oppleves som mer alvorlig enn en som rammer gamle. Sykdom hos barn gir et sterkt inntrykk hos oss, og der slår nok menneskenes biologi inn:

- Vi er skapt til å beskytte barna. Derfor ble E. coli-skandalen i Norge en vekker for mange

- Plutselig var også vi i trygge, lille Norge utsatt for farlige bakterier. Jeg tror faktisk at folks bevissthet i håndtering av mat har økt som følge av E. coli-skandalen, sier hun.

Tenkte matskandaler

Tilbake til SafeFoods-prosjektet: For å få så riktige opplysninger som mulig av forbrukerne som blir spurt, er det viktig at forskerne bruker konkrete hendelser som utgangspunkt.

Derfor har hvert deltakende land plukket ut 1-2 tenkte situasjoner de presenterer for forbrukerne.

I Norge er E. coli-utbruddet og forurensing av fôr til fisk to hendelser som skal undersøkes. Forurensning av fôr til fisk har et komplisert bilde, fordi vår oppfatning av produktet er nyansert.

Fisk er sunt å spise, og oppfattes derfor som sikkert. Det at fôret kan inneholde uønskede stoffer rammer i først omgang fisken, og risikoen føles dermed mer perifer.

En slik risiko vil dessuten ramme deler av befolkningen, og oppleves derfor som mindre farlig av mange, fortsetter Ueland.

BSE og fugleinfluensa

I England vil BSE og fôr til laks presenteres som skandaler. I Tyskland presenteres forbrukerne også for BSE, mens i Hellas er det fugleinfluensa som legges frem for forbruker.

- Apropos fugleinfluensa: Her har vi en typisk sak som blåses voldsomt opp i media. Sannheten er jo at det er svært få mennesker som blir smittet av fugleinfluensa og at de da må ha vært i nær kontakt med smittede dyr.

- Allikevel har dette blitt en sak som er vokst helt ut av sine dimensjoner. Får man fugleinfluensa, er imidlertid dødligheten stor. Man skal derfor ikke bagatellisere problemet, men til nå har tross alt svært få dødd av fugleinfluensa i Europa, sier Ueland.

Et myndighetsansvar

Mange av matrisikoene kan styres og kontrolleres. Det er et klart behov for tiltak som kan forbedre risikokommunikasjon i alle land. Folk skal kunne føle seg trygge. En viktig forutsetning for å føle seg trygg er ved å fjerne usikkerhet hos forbrukerne.

- Klare kommunikasjonslinjer er viktig for å få dette til: Hvem som sier hva og når, bør være nøye gjennomtenkt. Man kan altså gjøre mye for å begrense risikosituasjoner ved å sette inn målrettede tiltak og informasjon på et tidlig tidspunkt, mener Øydis Ueland.

Les mer om SafeFoods på www.safefoods.nl