Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Matbloggen kan gjøre deg en bjørnetjeneste. (Foto: Brigham Young University)
Her kommer altså et vitenskapelig slag i trynet for overivrige lesere av matblogger: Ser du på tilstrekkelig mange foto av deilig mat, smaker det ikke like godt når du faktisk setter tenna i godsakene, ifølge en pressemelding fra Brigham Young University.
- På en måte blir du lei av smaken uten engang å spise maten, sier forsker Ryan Elder, og definerer fenomenet som en slags sensorisk kjedsomhet:
- Du er på en måte på vei videre. Du vil ikke ha den smaksopplevelsen mer.
Elder og kollegaene trekker denne konklusjonen etter å ha lekt litt med hodene til 232 frivillige forsøkspersoner.
60 bilder av mat
Forskerne lot hver deltager granske 60 ulike foto av mat. Halvparten studerte søtsaker som sjokolade og kaker, mens resten fordypet seg i saltmat som potetgull og pommes frites. Oppgaven var å rangere bildene etter hvor appetittvekkende de var.
Etterpå avsluttet hele hurven med å hive innpå en neve salte peanøtter, og deretter gi forskerne en vurdering av hvor godt det var å spise nøttene.
Resultatene viste at deltagerne som hadde sett på salte saker satte mindre pris på peanøttene enn godtegjengen. Og det til tross for at ikke et eneste bilde hadde portrettert peanøtter.
De var rett og slett mettet på saltsmak, via bildene, konkluderer forskerne, som innrømmer at de selv også endte opp med en svak kvalme etter alle matbildene.
Kur for sjokoholisme?
- Hvis du vil nyte matopplevelsen, unngå å se på for mange bilder av mat, sier Jeff Larson i en pressemelding fra universitetet.
Samtidig vedgår forskerne at det nok skal en god del bilder til før effekten inntreffer.
Det er så klart også litt tidlig å si om oppdagelsen er peanøttrelatert, eller om den også ville gjelde en hver form for mat i samme smakskategori som man har sett på. Kanskje ble nøttene rett og slett bare en skuffelse etter alle de lekre bildene av pottis?
Likevel foreslår Larson og co at sjokoholikere og mennesker med andre matdiller kanskje kan ha godt av å fordype seg i fotografier av foret de er svake for.
Men vi for vår del ville kanskje ventet på flere forskningsresultater før vi investerte i et praktverk om praliner.
Foreløpig vet vi jo ikke hvorvidt man faktisk spiser mindre av den portretterte maten etter å ha fått en overdose med matfoto. I verste fall ender vi i stedet opp med å stappe i oss like mye, samtidig som vi får mindre moro ut av kaloriene.
