Stadig flere vil ha produkter med planteprotein. Som for eksempel veganske eller vegetariske kjøttalternativ, som kan brukes i retter der man ellers ville bruke kjøtt.
– Markedet for vegetarprodukter er mye mer modent i land vi gjerne sammenligner oss med enn i Norge. Det gjelder både produsentene, teknologien og tilbudet av produkter, sier seniorforsker Antje Gonera i matforskningsinstituttet Nofima.
Sammen med NIBIO-forsker Anna Birgitte Milford har hun intervjuet åtte bedrifter i Norge og Sverige, analysert nasjonale og internasjonale markedstall, nettsider og trender. I tillegg har de besøkt butikker i forskjellige land for å finne produkter.
Nå har de oppsummert resultatene i en ny rapport.
Veksten er solid, men andelen er lav
Veksten i salget av kjøttalternativ skyldes at stadig flere ønsker å redusere kjøttforbruket sitt.
Fra 2015 til 2017 økte for eksempel salget av vegetarprodukter i Storbritannia fra 58 til 74 millioner pund.
En fersk studie fra Tyskland viser at andelen forbrukere som vil spise lite kjøtt, har økt fra 26 prosent i 2014 til 44 prosent i 2017.
I samme periode økte andelen veganere i USA fra én til seks prosent.
Like fullt, sammenliknet med salget av kjøttprodukter, er den totale andelen vegetarprodukter forsvinnende lav.
– De viktigste motivene folk har for å redusere kjøttinntaket er knyttet til helse, miljø og dyrevelferd. Mennesker i urbane områder, gjerne nær universiteter, og kvinner under 25 år er overrepresentert blant vegetarianerne, forteller Gonera.
Hva slags produkter vil forbrukerne ha?
God smak og rimelig pris er viktigst for et vellykket vegetarprodukt, ifølge bedriftene som ble intervjuet.
Forbrukernes matvalg er i tillegg påvirket av hva familien velger og kunnskap om tilberedning, helse- og miljøbevissthet.
– Det er økt etterspørsel etter både bønner og linser i norsk dagligvare, men det er spesielt etterspørselen etter prosesserte kjøttalternativ som har vokst kraftig den siste tiden, sier Anna Birgitte Milford.
Kjøtterstatninger likner produkter som de fleste forbrukere er vant til, som for burgere, pølser og nuggets. Dermed slipper forbrukeren å endre matlagingsvanene sine, og det blir lettere å bytte ut kjøtt.
Milford forteller at de fleste bedriftene de har vært i kontakt med, fokuserer på slike produkter, og de henter inspirasjon fra leverandører, trendrapporter og internasjonale matmesser.
Forbrukerne er også opptatt av tekstur. De ønsker litt tyggemotstand og det må ikke være for tørt. Mange av produktene er såpass like kjøttalternativene at man nesten ikke kan merke forskjell. Disse produktene passer for dem som liker kjøtt, men samtidig ønsker å redusere kjøttinntaket.
– Når det kommer til merking av produktene, ser det ut til å være en internasjonal trend å erstatte «vegetar» eller «vegan» med «plantebasert». Det taler til alle forbrukere og ikke bare de som spiser kjøttfritt, sier Gonera.
Gir soya negative assosiasjoner?
De vanligste proteinkildene i vegetarprodukter er egg, soya, gluten og erteprotein. Av disse er det kun eggene som er norskproduserte. Produktene som inneholder soya er sjeldent produsert i Norge. Blant de norskproduserte varene er det ofte poteter som er hovedingrediensen.
– Det pågår en internasjonal debatt om at soya gir negative assosiasjoner. Det skyldes hovedsakelig at mye soya er genmodifisert, dog ikke den som selges til Norge. I tillegg produseres den ofte der det tidligere var regnskog, forteller Milford.
Men fordi soya har mange gode egenskaper som gjør det til en ideell ingrediens i kjøtterstattere, er det fortsatt store mengder soya i vegetarprodukter.
Her kan det muligens ligge konkurransefordeler for norske råvarer.
Høye produksjonskostnader på norske erter og bønner gjør dem likevel langt dyrere enn tilsvarende importerte produkter. Norsk havre er i en mer gunstig situasjon. For det første produseres det langt mer norsk havre enn bønner og erter. For det andre er den norske havren beskyttet av tollvernet slik at den er mer konkurransedyktig mot import.
Fakta om forskningen
Forskningsprosjektet FoodProFuture er et fireårig prosjekt som varer til april 2021.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, Bionær - Prosjektnummer 267858.
Hovedmålet for prosjektet er å utvikle en kunnskapsplattform for optimal produksjon og utnyttelse av norske, proteinrike vekster.
Slik at de kan utgjøre råvarene i gode, helseriktige og attraktive plantebaserte matvarer med høyt proteininnhold.
Prosjektet ledes av NMBU, med Nofima og NIBIO blant de sentrale samarbeidspartnerne.
Råd for mer norskprodusert vegetarmat
– Selv om vegetarprodukter har vært på markedet i flere år, er det kun den siste tiden at de har vært vanlige og tilgjengelige i dagligvarebutikker over hele Norge. Derfor har vi ikke så mye kunnskap om hva forbrukerne foretrekker, forklarer Antje Gonera.
De norske produsentene importerer i tillegg prosesserte ingredienser fra utlandet fordi de foreløpig ikke har investert i utstyr som er tilpasset til å produsere ingrediensene i kjøttalternativene.
Forskerne påpeker tre viktige faktorer for å lykkes med norskproduserte vegetarprodukter:
1. Økt kunnskap om både produksjonsprosesser, forbrukerbehov og preferanser
2. Bransjen må tenke mer banebrytende for å få til nyskaping i denne delen av markedet
3. Næringslivet og myndigheter må i langt større grad informere forbrukerne om at både erter, bønner, linser og andre planteprodukter kan være gode erstatninger for kjøtt, og ha fordeler både for helse og miljø.
Referanse:
Gonera, A. og Milford, A.B.: Planteproteintrenden i Norge – markedsoversikt og fremtidsperspektiver. Rapport fra Nofima. (2018)
