Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.com)
I flere tiår har helsemyndighetene i mange land anbefalt et magert kosthold for hjertets skyld.
Men dette er ikke noen effektiv måte å endre kosten for å senke risikoen for hjerte- og karsykdommer, konkluderer James E. Dalen og Stephen Devries i The American Journal of Medicine.
De har gått igjennom de største studiene av kosthold og hjertehelse fra de 50 siste åra. Resultatene viser at vi heller bør satse på en Middelhavsdiett med mye grønnsaker, frukt, fisk, fullkornsprodukter, nøtter, belgfrukter og olivenolje, skriver forskerne.
Mye tyder nemlig på at en slik kost reduserer hjerterisikoen betydelig, selv når den inneholder mer fett enn det anbefalte lavfettkostholdet.
Fett = hjerteproblemer
Det er ikke så rart at vi lenge har trodd at fettfattig kost er best for hjertet.
Allerede for 50 år siden hadde flere undersøkelser vist at pasienter med koronar hjertesykdom som angina og hjerteinfarkt hadde høyere nivåer av kolesterol i blodet enn folk flest.
Og kolesterolet i blodet så ut til å øke jo mer mettet fett folk spiste.
I 1957 startet den etter hvert berømte Seven Countries study, hvor forskerne sammenlignet kosthold og hjertesykdom i sju helt ulike land i verden.
Det skulle vise seg at folkeslagene som hadde mest mettet fett i kosten også hadde høyest kolesterolnivåer og størst forekomst av hjertesykdom, skriver Dalen og Devries.
Kolesterolet gikk ned
I kjølvannet av alt dette kom anbefalingene om å redusere andelen fett i kosten for å bekjempe fedme og hjerte- og karproblemer. Bare 25 til 30 prosent av kaloriene burde komme fra fett.
Det ble også anbefalt at mettet fett fra kjøtt og melkeprodukter skulle erstattes med flerumettet fett, og at inntaket av kolesterol i kosten skulle ligge under 300 milligram per dag.
Undersøkelser viste etter hvert også at en slik endring i kosten fikk kolesterolnivåene i blodet til å gå ned. Men så kom skuffelsene:
Annonse
Den fettfattige kosten så ikke ut til å få risikoen for hjertesykdom til å gå ned.
Middelhavskost er best
Det er imidlertid et annet kostholdsalternativ som ser ut til å ha effekt, ifølge de to forskerne:
En mer gjennomgripende endring med fokus på grupper av matvarer heller enn innhold av næringsstoffer som fett.
Flere av de store undersøkelsene viser at et kosthold med relativt lite kjøtt og delikatessevarer og mer grønnsaker, frukt, fisk, fullkorn og olivenolje ser ut til å ha en god effekt. Og det til tross for at denne kosten ikke ser ut til å senke nivåene av kolesterol i blodet.
Når det gjelder hvilken rolle de ulike typene fett spiller, trekker ikke rapporten noen konklusjoner.
Rådene om å redusere fett og bytte ut mettet fett med flerumettet fett ser altså ikke ut til å ha noen stor innvirkning på hjertehelsa. Middelhavdiettene på sin side har spesielt mye enumettet fett. Dermed er det vanskelig å si noe sikkert om hva typen fett har å si.
