I Norge spiser vi i underkant av fem kilo løk per år, mens man i enkelte middelhavsland spiser fem ganger så mye.

I England, som man vel ikke betrakter som et typisk løkland, er forbruket dobbelt så høyt som her til lands.

I Norge har vi vanligvis spist gul og rød kepaløk, hvitløk og noe sjalottløk og vårløk. Det finnes mange varianter av løk med ulike farger, størrelser og krav til vokseplass.

Helsegevinst

Løkvekster inklusiv purre har et høyt innhold av stoffer som er gunstige for hjerte/karsystemet.

De reduserer gjentetting av blodårene, reduserer blodtrykket og innholdet av kolesterol, og er gunstig for mage/tarmsystemet.

Karbohydrater i løk lagres ikke i form av stivelse slik som hos poteter, men i form av fruktan som spaltes først i tykktarmen, og gir derfor ikke noen økning i blodsukkeret.

I tykktarmen fører fruktanene til en oppblomstring av de ”snille” tarmbakteriene på bekostning av de ”slemme”, og dette er svært positivt for tarmhelsen.

I tillegg regnes løkvekstene både som sopp- og bakteriedrepende, og reduserer faren for utvikling av kreft. Røyking og overvekt øker inflammasjonsnivået i kroppen, og spørsmålet er om løk kan redusere betennelsesfaren.

Løk-forskning

Grønnsakforsker Ingunn Vågen ved Bioforsk Øst Landvik er leder for forskningsprosjektet ”Karbohydrater og polyfenoler i løk”.

Prosjektet er et samarbeid mellom Larvik Løk, Dybesland gård, ScandTech Pharma AS, Universitetet i Agder, Matforsk, Universitetet i Oslo og Sveriges lantbruksuniversitet.

- I forsøkene ser vi på hvordan ulike dyrkingsfaktorer, høsting og lagring påvirker innholdet av helsegode stoffer i løk, sier Vågen.

- Vi leter også etter nye og bedre sorter, både med tanke på utvidet sortiment av løk og løksorter med spesielt høyt innhold av de sunne stoffene.

Halv kilo rødløk

For å måle effekten av å spise løk er det tatt blodprøver av et visst antall personer før og etter inntak av en halv kilo rødløk.

- Disse prøvene er nå til analyse og vi venter i spenning på resultatene, forteller Vågen videre.

Vågen håper resultatet av denne forskningen blir et kostholdsråd om anbefalt daglig dose løk.

Verdt å gråte for?

Tårene renner ved oppskjæring av løk på kjøkkenet. Skjær opp løken under rennende vann, eller bruk den skarpeste kniven du har, er råd fra forskeren.

– Eller bruk løk riktig ofte. Selv opplever jeg at man til en viss grad blir immun mot tåreflommen etter gjentatt løkkutting, sier hun.

Årsaken til tårene er flyktige svovelforbindelser fra løken som reagerer med fuktigheten i øyet, så det dannes svovelsyre og så kommer tårene.

Tarmgass

En annen ulempe med løk er at den også produserer en del tarmgass. Dette er en direkte følge av den gavepakken du har servert til de ”snille” tarmbakteriene dine.

Men disse ulempene oppveies av egenskapene til løk som ingrediens og smakssetter i maten.

- Når helseeffekter også kan dokumenteres, er det på sin plass å anbefale å øke forbruket, konkluderer Vågen.