Bakgrunn: Løkky løk

I Norge spiser vi lite løk i forhold til mange andre land. Vi burde kanskje spise mer, for løk er bra for helsen.

Publisert

Løkleksikon

Grasløk (Allium schoenoprasum) er svær vanlig i villahager, den en liten, tynn og med mild smak.

Gul kepaløk (Allium cepa) er den tradisjonelle løken vi bruker her i Norge, se kepaløk.

Hvit kepaløk (Allium cepa) ligner den gule kepaløken men har hvitt skall, se kepaløk.

Hvitløk (Allium sativum) består av flere båter (fedd) som danner hele løken, mindre enn kepaløk, hvit i kjøttet og meget sterk smak. Frisk hvitløk er mildere på smak enn den tørkete.

Kepaløk (Allium cepa) er den tradisjonelle løken vi bruker i Norge. Den kan være både gul, rød og hvit, og har forholdsvis sterk lukt og smak.

Luftløk (Allium x proliferum) danner klaser av småløker i stedet for blomster øverst på stengelen.

Pipeløk (Allium fistulosum) har hule blader, men danner ikke noe særlig løk nederst.

Ramsløk (Allium ursinum) vokser vilt i Norge og har sterk og god aroma. Det er bladene som brukes.

Rødløk (Allium cepa) har litt mildere smak enn gul kepaløk og har røde løkskjell.

Salatløk (Allium cepa) er den største løken som selges i Norge og har mild og rund smak.

Sjalottløk (Allium cepa var. ascalonicum) består av flere småløker som henger sammen. Den er mer aromatisk enn kepaløk.

Sylteløk/sølvløk (Allium cepa) er en liten hvit kepaløk som egner seg til sylting for eksempel i pickles og sylteagurker.

Søtløk ser ut som vanlig gul løk, men er søtere og mildere på smak.

Vårløk (Allium cepa) er kepaløk som høstes som svært ung hvor selve løken ikke har begynt å svelle noe særlig.

I Norge spiser vi i underkant av fem kilo løk per år, mens man i enkelte middelhavsland spiser fem ganger så mye.

I England, som man vel ikke betrakter som et typisk løkland, er forbruket dobbelt så høyt som her til lands.

I Norge har vi vanligvis spist gul og rød kepaløk, hvitløk og noe sjalottløk og vårløk. Det finnes mange varianter av løk med ulike farger, størrelser og krav til vokseplass.

Helsegevinst

Løkvekster inklusiv purre har et høyt innhold av stoffer som er gunstige for hjerte/karsystemet.

De reduserer gjentetting av blodårene, reduserer blodtrykket og innholdet av kolesterol, og er gunstig for mage/tarmsystemet.

Karbohydrater i løk lagres ikke i form av stivelse slik som hos poteter, men i form av fruktan som spaltes først i tykktarmen, og gir derfor ikke noen økning i blodsukkeret.

I tykktarmen fører fruktanene til en oppblomstring av de ”snille” tarmbakteriene på bekostning av de ”slemme”, og dette er svært positivt for tarmhelsen.

I tillegg regnes løkvekstene både som sopp- og bakteriedrepende, og reduserer faren for utvikling av kreft. Røyking og overvekt øker inflammasjonsnivået i kroppen, og spørsmålet er om løk kan redusere betennelsesfaren.

Løk-forskning

Grønnsakforsker Ingunn Vågen ved Bioforsk Øst Landvik er leder for forskningsprosjektet ”Karbohydrater og polyfenoler i løk”.

Prosjektet er et samarbeid mellom Larvik Løk, Dybesland gård, ScandTech Pharma AS, Universitetet i Agder, Matforsk, Universitetet i Oslo og Sveriges lantbruksuniversitet.

- I forsøkene ser vi på hvordan ulike dyrkingsfaktorer, høsting og lagring påvirker innholdet av helsegode stoffer i løk, sier Vågen.

- Vi leter også etter nye og bedre sorter, både med tanke på utvidet sortiment av løk og løksorter med spesielt høyt innhold av de sunne stoffene.

Halv kilo rødløk

For å måle effekten av å spise løk er det tatt blodprøver av et visst antall personer før og etter inntak av en halv kilo rødløk.

- Disse prøvene er nå til analyse og vi venter i spenning på resultatene, forteller Vågen videre.

Vågen håper resultatet av denne forskningen blir et kostholdsråd om anbefalt daglig dose løk.

Verdt å gråte for?

Tårene renner ved oppskjæring av løk på kjøkkenet. Skjær opp løken under rennende vann, eller bruk den skarpeste kniven du har, er råd fra forskeren.

– Eller bruk løk riktig ofte. Selv opplever jeg at man til en viss grad blir immun mot tåreflommen etter gjentatt løkkutting, sier hun.

Årsaken til tårene er flyktige svovelforbindelser fra løken som reagerer med fuktigheten i øyet, så det dannes svovelsyre og så kommer tårene.

Tarmgass

En annen ulempe med løk er at den også produserer en del tarmgass. Dette er en direkte følge av den gavepakken du har servert til de ”snille” tarmbakteriene dine.

Men disse ulempene oppveies av egenskapene til løk som ingrediens og smakssetter i maten.

- Når helseeffekter også kan dokumenteres, er det på sin plass å anbefale å øke forbruket, konkluderer Vågen.