Mange yngre sier at de synes det er lettere å variere og tilberede kjøttretter. (Illustrasjonsfoto: zeljkodan / Shutterstock / NTB scanpix)
Mange yngre sier at de synes det er lettere å variere og tilberede kjøttretter. (Illustrasjonsfoto: zeljkodan / Shutterstock / NTB scanpix)

Unge vil spise mer vegetarmat, men spiser likevel mest kjøtt

Selv om det er de unge som er mest opptatt av å kutte kjøttforbruket, er det de eldre som spiser mest bærekraftig, ifølge ny rapport.

Published

Mange unge ønsker å kutte ned på kjøttforbruket, men hva sier forskningen om hva de faktisk gjør?

En ny rapport fra OsloMet viser at det er blant de unge vi finner flest som spiser kjøtt de fleste dagene i uka.

Så selv om mange av dem sier de er interessert i å spise mindre kjøtt, skjer det noe på vei til matbordet.

– De sier det er lettere å variere og tilberede kjøttmiddager. Mange av de matrettene som er populære blant unge, inneholder kjøtt – som for eksempel taco, pizza og burgere, sier forsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO på OsloMet.

Hun står bak den nye rapporten sammen med professor Frode Alfnes ved NMBU og SIFO.

De har sett nærmere på spisevanene våre og i hvilken grad vi er villige til å redusere kjøttforbruket. I tillegg har de sett på forbrukernes kunnskaper og holdninger til produkter med planteproteiner.

Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse hvor 1785 nordmenn har deltatt.

Store generasjonsforskjeller

Det er spesielt storfekjøtt mange ønsker å spise mindre av. Hele 35 prosent av de yngre forbrukerne ønsker å spise mindre storfekjøtt, sammenlignet med 24 prosent av de eldre.

– Det er ganske store generasjonsforskjeller i Norge når det gjelder kosthold, og det synes jeg er interessant, sier Bahr Bugge.

Annechen Bahr Bugge er forsker ved SIFO på OsloMet. (Foto: Eivind Røhne)
Annechen Bahr Bugge er forsker ved SIFO på OsloMet. (Foto: Eivind Røhne)

– De yngre er mer opptatt av å spise bærekraftig. Samtidig er det de eldre som faktisk spiser mest bærekraftig.

Hun trekker også fram at de yngre spiser langt mindre fisk og sjømat enn de eldre. Skillet går omkring 40 år. De unge spiser i hovedsak laks og ørret og svært lite hvit fisk. Eldre spiser mindre av hvitt kjøtt og mer svinekjøtt enn de yngre.

54 prosent yngre, de mellom 18 til 34 år, sier at de er veldig glad i kjøttmat mot 36 prosent blant folk i alderen 50 år og oppover.

Folk over 50 år uttrykker i størst grad at de er veldig glad i grønnsaker: 54 prosent mot 43 prosent i de yngre aldersgruppene.

Urbane leder an

Mye tyder på at den økende interessen for vegetarisk kosthold i all hovedsak har ført til flere såkalte fleksitarianere – et begrep som i 2016 dukket opp på Språkrådets ti på topp-liste over nyord. Begrepet definerer dem som innimellom dropper kjøtt, fisk, melk og egg.

SIFO-undersøkelsen viser at fire av ti regelmessig bytter ut noe av kjøttet med grønnsaker når de lager middag.

– Det betyr ikke at folk blir vegetarianere, men de spiser mindre kjøtt ved å ha kjøttfrie dager og bytter ut noe av kjøttet med grønnsaker, forklarer Bahr Bugge.

Folk bosatt i storbyer, især Oslo, er mest interessert i et vegetarisk spisemønster.

Bare én prosent i Norge definerer seg selv som veganere, som kun spiser plantebasert kost. Tre prosent er vegetarianere. Her har det ikke vært noen store endringer de siste 10–15 årene.

Mest opptatt av egen helse

Tre begrunnelser går igjen for å forklare hvorfor folk dropper kjøttet: helse, klima og dyrevelferd.

Den vanligste begrunnelsen for å bytte ut kjøtt med planteproteiner er hensyn til egen helse. 71 prosent av de som sa de ville redusere kjøttforbruket svarer det. Men forbrukerne har i økende grad blitt opptatt av å ta matvalg som heller ikke har negative konsekvenser for miljøet og dyra.

Frode Alfnes er professor ved Handelshøyskolen på NMBU og forsker ved SIFO på OsloMet. (Foto: Eivind Røhne)
Frode Alfnes er professor ved Handelshøyskolen på NMBU og forsker ved SIFO på OsloMet. (Foto: Eivind Røhne)

– Mange forbrukere viser interesse for flere plantebaserte produkter, men det er likevel lite som tyder på at vi står overfor en stor forandring i kjøttforbruket i Norge de nærmeste årene, konkluderer NMBU- og SIFO-forsker Frode Alfnes.

Men at det er et stort markedspotensial for plantebaserte produkter, spesielt blant ungdom, tror Alfnes.

Eksempler på plantebaserte produkter er vegetarpølse og vegetarburgere.

Størst forbruk av svin

De aller fleste i Norge spiser kjøtt ukentlig. Matforsyningsstatistikk viser at det er størst forbruk av svin, deretter fjørfe og så storfe og kalv.

Helsedirektoratet råder folk til å begrense mengden kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Rødt kjøtt er fra svin, storfe, sau og geit.

– Velg hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

– Det er lurt å tenke over hva slags kjøtt du velger og hvor mye og hvor ofte du spiser det. Rene råvarer er et bedre valg enn bearbeidet kjøtt.

Referanse:

Annechen Bahr Bugge og Frode Alfnes: Kjøttfrie spisevaner – hva tenker forbrukerne? SIFO oppdragsrapport nr. 14-2018.

Om prosjektet

Målet med prosjektet FoodProFuture er å utvikle en kunnskapsplattform for optimal produksjon og utnyttelse av norske proteinrike vekster.

Disse vekstene kan utgjøre råvarene i gode, helseriktige og attraktive plantebaserte matvarer med høyt proteininnhold.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd gjennom BIONÆR-programmet og varer fra 2017-2021.

NMBU leder prosjektet og Forbruksforskningsinstituttet SIFO er partner.