Sunn mat er også bra for miljøet. Grønnsaker og fisk er mindre belastende for miljøet enn kjøtt, forteller forskere. (Foto: KucherAV / Shutterstock / NTB scanpix)

Dette bør du spise for å spare på vannet og hjelpe klimaet

Forskere har sammenlignet miljøbelastningen ved ulike typer kosthold.

De matvarene vi velger å putte i handlekurven, har stor betydning for klimaet. Det kan du blant annet lese mer om i denne videnskab.dk-saken.

Men det er også mange andre ting å ta høyde for. For eksempel helse.

Nå peker en ny studie på at ting kan henge sammen. Studien viser nemlig at du sparer mye vann hvis du spiser sunt.

Dette bestod diettene av

Alle dietter er ifølge studien utarbeidet etter de overordnede nasjonale kostholdsrådene i landene.

  • Kjøttdietten inneholder: Kjøtt, fisk minimum to ganger i uken, melk og meieriprodukter, animalsk fett, linser, bønner erter, frø og planteolje. Dietten er definert ut fra anbefalt total energimengde og protein og fettinntak for den generelle befolkningen.
  • Fiskedietten inneholder det samme som kjøttdietten, men alt kjøtt var byttet ut med bønner, linser erter og frø. Animalsk fett er byttet ut med planteolje.
  • Vegetardietten er som fiskedietten, men fisk er byttet ut med bønner, linser, erter og frø.

Og de matvarene som koster mye vann, bidrar også ofte til klimaendringene, forteller forskere.

Forskerne bak den nye studien har sett på vannforbruk for matvarer i tre europeiske land: Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Her har de sett på hvor mye vann som spares hvis befolkningen går over til en av tre sunne kostplaner: én med kjøtt, én med fisk og en vegetarisk.

Konklusjonen viser at det krever mindre vann å produsere sunn mat. Kjøttdietten sparer imidlertid ikke like mye vann som de andre to.

– Det er enda en studie som viser at vi bør kutte kjøttforbruket, sier Mickey Gjerris, som er bioetiker og førsteamanuensis ved Institut for Fødevare- og Ressourceøkonomi ved Københavns Universitet. Han har ikke vært en del av den nye studien.

Fisk var like bra som vegetarkost ...

Den nye studien konkluderer med at hvis alle spiste sunt, kunne vannforbruket for matvarer senkes med opptil 55 prosent. I studien inngikk tre ulike dietter:

  • Dietten med kjøtt kunne spare 11–35 prosent av forbruket.
  • Dietten med fisk kunne spare 33–55 prosent.
  • Vegetardietten kunne spare 35–55 prosent.

Vannavtrykket betyr ikke så mye her

Men hvorfor skal vi bekymre oss for om en matvare bruker mer eller mindre vann?

Ifølge Jørgen Olesen, som er professor ved Aarhus Universitet, betyr det ikke så mye i land som har nok vann, som Danmark og Norge.

Han mener forskerne burde ha fokusert på CO₂-utslipp:

– Danmark har nok vann, for reservoarene våre blir fylt opp med regnvann, sier han.

– Det hjelper ikke i Sør-Afrika hvis vi sparer på vannet her. Det er annerledes med CO₂.

– Vannavtrykket påvirker også andre land

Forbruket vårt påvirker andre steder i verden, forteller studiens førsteforfatter, Davy Vanham fra Europakommisjonens forskningssenter.

«Danmark importerer en rekke matvarer. For eksempel ris, kaffe, kakao, tropiske frukt og annet. Mye ris dyrkes i India eller Pakistan under ekstrem vannmangel. Her blir det mindre grunnvann hvert eneste år», skriver han i en e-post.

Kjøtt

Kjøtt er lite miljøvennlig, men lammekjøtt og storfekjøtt er mye verre enn kylling.

  • Lammekjøtt: 21,4 kilo CO₂ per kilo.
  • Storfekjøtt: 13,9 kilo CO₂ per kilo.
  • Svinekjøtt: 4,6 kilo CO₂ per kilo.
  • Hel kylling, frossen: 3,7 kilo CO₂ per kilo.
  • Hel kylling, ferskt: 3,2 kilo CO₂ per kilo.

(Kilde: DCA – Nationalt Center for Fødevarer og Jordbrug)

«Studien viser at sunn mat koster mindre vann, og det gir muligheter for å importere mindre matvarer eller produsere mer som kan eksporteres til andre land mer bærekraftig», skriver han.

Til det svarer Jørgen Olesen:

– Det er ingen tvil om at det er steder i verden der vannforbruket er et problem. Det er også et problem som bør gjøres noe med. Men en generell beregning av vannavtrykk av matvarer er ikke noen hjelp. Vi må gjøre noe med produksjonssystemene og vanningssystemene der de ikke er bærekraftige.

Vannavtrykk og klimagasser henger sammen

Selv om Jørgen Olesen mener CO₂-utslippene hadde vært et bedre mål for studien, forteller han at CO₂-utslipp og vannavtrykk ofte henger sammen.

– Visse typer kjøtt krever mye fôr. Det krever mye vann og mye energi, sier han.

Mickey Gjerris er enig i at vi bør kutte kjøttforbruket – både på grunn av vann og klima:

– Kjøtt er en dårlig idé, fordi dyrene legger beslag på store ressurser. Mye går tapt når de skal omsette planteprotein til animalske produkter. Spesielt storfekjøtt er belastende, for kveg er lite effektive når fôr skal omsettes til kjøtt, sier han.

Hummer er dyrt og lite klimavennlig, mens muslinger er miljøvennlig. Se i faktaboksen hvor stor forskjell det er. (Foto: Alexander Raths / Shutterstock / NTB scanpix)

Stor forskjell på fisk

Fisk og skalldyr

  • Hummer: 20,2 kilo CO₂ per kilo.
  • Reker, rensede, frosne: 10,5 kilo CO₂ per kilo.
  • Flyndre, filet: 7,4 kilo CO₂ per kilo.
  • Reker, ferske: 3,0 kilo CO₂ per kilo.
  • Torsk, filet: 2,8 kilo CO₂ per kilo.
  • Sild, filet: 1,3 kilo CO₂ per kilo.
  • Skjell: 0,1 kilo CO₂ per kilo.

Fiskedietten i studien sparte stort sett like mye vann som den vegetariske dietten.

Samtidig forteller de danske forskerne at fisk kan være klimavennlig kost, men at det er stor forskjell på fisk.

Kystnær fisk er mindre belastende. Det er særlig dieselforbruket som betyr noe.

Produksjonen av et kilo skjell slipper for eksempel ut 0,1 kilo CO₂, mens et kilo hummer slipper ut hele 20,2 kilo CO₂. Det viser en rapport fra danske DCA – Nationalt Center for Fødevarer og Jordbrug fra 2016.

Til sammenligning ligger storfekjøttet på 13,9 kilo CO₂ per kilo. Svinekjøtt som koster 4,6 kilo CO₂ per kilo, mens lammekjøtt slipper ut hele 21,4 kilo per kilo.

Franskmenn drikker mye vin og bruker mye vann

I studien brukte franskmenn mer vann enn tyskerne. Engelskmennene brukte minst.

I det sørvestlige Frankrike var det aller verst. Her brukte de verste områdene over 5000 liter vann per dag per person. Det er det doble av i London og Nord-England.

Det skyldes blant annet at franskmennene spiser mer storfekjøtt, kanin, hestekjøtt og vilt.

Meieriprodukter

Fete oster er de største synderne blant meieriproduktene, mens melk og yoghurt er mer miljøvennlige.

  • Gul ost 31 prosent fett: 9,6 kilo CO₂ per kilo.
  • Brie: 8,2 kilo CO₂ per kilo.
  • Crème fraîche 18 prosent: 3,1 kilo CO₂ per kilo.
  • Egg: 2,0 kilo CO₂ per kilo.
  • Yoghurt: 1,3 kilo CO₂ per kilo.
  • Lettmelk: 1,0 kilo CO₂ per kilo.

(Kilde: DCA – Nationalt Center for Fødevarer og Jordbrug)

Men det er også en annen viktig forskjell. Franskmennene foretrekker vin, mens engelskmennene foretrekker øl. Og ifølge den nye studien går det med 51 liter vann på en liter øl, mens det går 73 liter vann på en liter vin.

Jørgen Olesen påpeker imidlertid at det kan være noe annet som gir franskmennene et høyere vannforbruk:

– I det sørvestlige Frankrike er det mer varmt og tørt, og det gjør at det vannes mer, sier han.

Slik kan du som forbruker hjelpe klimaet

Det er viktig at alle gjør en innsats, forteller forskerne.

– Det er viktigere med politisk støtte til å spise mer klimavennlig, men det kommer ikke til å skje hvis politikerne tror de vil miste stemmer på et forslag om for eksempel kjøttskatt. Derfor er det beste du kan gjøre å endre livsstilen og fortelle andre om det, sier Mickey Gjerris.

Hvis du selv vurderer å spise mer klimavennlig, kan du se hvilke matvarer som er minst klimabelastende i faktaboksene.

Referanser:

D. Vanham mfl: «The water footprint of different diets within European sub-national geographical entities», Nature Sustainability (2018), DOI: https://doi.org/10.1038/s41893-018-0133-x Sammendrag

DCA rapport 2018: Virkemidler til reduksjon av klimagasser i landbruket

Danskenes kostvaner 2011–2013, DTU Fødevareinstituttet

Tabell over matvarers klimaavtrykk, DCA, rapport fra 2016

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS