Er du en av dem som under den pågående smågodtkrigen har fylt opp påskeegget med billig godteri, og nå nesten ikke kan vente med å sette tennene i heksehyl, dundersalt, sure tær og andre sukkerbomber?

Men vet du egentlig hva som skjer i hodet og tarmen når du stapper i deg alskens godteri? Hva skjer om du spiser mye sukker på en gang eller på tom mage?

– Det skal ikke mye sukker til for å forstyrre blodsukkerreguleringen i kroppen, sier ernæringsforsker Mone Sæland ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  

– En liten neve med smågodt, som tilsvarer sukkermengder på 15-30 gram, kan være nok til forstyrre blodsukkerreguleringen, sier hun.

– Spesielt barn kan bli kjempesure av slike svingninger. De kan først bli hyperaktive, og deretter ramler de helt sammen. 

Ikke spis godteri på tom mage

Hvor mye sukker vi tåler, avhenger ikke bare av mengden godteri du spiser, men også om du spiser på tom mage eller om det finnes noe der fra før som bremser tømmingen av magesekkinnholdet over i tynntarmen, forklarer Sæland.

– Fett og protein, altså middagsmat, bremser best, sier hun.

Grovt brød bremser bedre enn fint. Rent sukker bremser ikke, tvert imot. Det får magen til å tømme seg raskere.

Nede i tynntarmen går nedbrytingen og opptaket av sukker over til blodet veldig raskt. Da risikerer vi å få kraftige blodsukkersvingninger.

Da får vi en opptur etterfulgt av en nedtur. Etter nedturen følger sultfølelse, matthetsfølelse og kanskje mismot eller aggresjon. Så spiser vi på nytt, enda det ikke er lenge siden vi spiste sist.

– Da blir det lett for mye, påpeker ernæringsforskeren. Ikke spis godteri på tom mage er hennes klare råd.

Sukkeret går rett til hjernen

Smågodtet inneholder hovedsakelig sukker, kunstig smak og aroma, og kunstig farge.

Det første som skjer når du spiser smågodt, er at den bedøvende og søte, gode smaken på tunga går rett til hjernen.

– Rusmisbrukere for eksempel spiser masse sukker, for da kan de klare seg med mindre stoff. Så dette er heavy saker, og vi blir tåkete i hodet av det etter en stund, tilføyer Sæland.

– Sukker trekker med seg vann over tynntarmveggen som så sveller opp og blir dermed lettere gjennomtrengelig, slik at stoffer som normalt ikke slipper gjennom tarmveggen og over i blodet, gjør nettopp det, forklarer hun.

Det kan forårsake flere former for ubehag.

– En mulighet er allergiske reaksjoner fordi det kommer mer kroppsfremmed stoff over i blodet. Mye sukker kan slik gi en kraftigere allergisk reaksjon, sier hun.

– Du får også mer vann i mage og tarm, og føler deg ganske så stinn og oppblåst.

Videre kan du få diaré, masse gass i tarmen og forstyrrelser i mikrofloraen, ikke bare i tykktarmen, men hele veien fra munnen og ut i andre enden.

Den som stadig spiser mye sukker, vil over tid utvikle et økt søtbehov og dermed måtte spise stadig mer sukker for å bli fornøyd. Det kalles toleranseutvikling, og følger samme prinsipp som ved rusmisbruk.

Ved for høyt inntak av sukker øker risikoen for overvekt, som igjen fører til en økt risiko for å få sykdommer slik som diabetes, hjerteinfarkt og leversykdommer. 

– Mulig å velge sunnere

Til tross for at ernæringsforskeren påpeker at det sukkerholdige smågodtet er «heavy saker» for kroppen, mener hun fortsatt at vi skal kose oss.

– Vi skal selvfølgelig ikke ta bort tradisjonene, men det er mulig å løse det på det en bedre måte.

Ernæringsforskeren foreslår å fylle påskeegget med sunnere alternativer, slik som godteri uten kunstige fargestoffer og smak.

– Jeg vil generelt si at det er bedre å spise sjokolade enn annet godteri, for da får du ikke i deg kjempemengder med sukker, sier Sæland.

For de som virkelig er opptatt av å spise sunt, foreslår hun å lage sitt eget godteri, for eksempel av dadler, nøtter og marsipan (se oppskrifter i faktaboks til høyre).

– Dadler reduserer risikoen for å utvikle diabetes type 2, poengterer hun.

Og helt til slutt:

– Det handler ikke om det ene påskeegget, men om hva vi spiser resten av påsken og året, sier Sæland.

Vil du vite mer?

Hør podcasten Påskeegg på godt og vondt, med Mone Eli Sæland og forskningsleder Arne Dulsrud fra Høgskolen i Oslo og Akershus.