Spiseforstyrrelser er et problem for mange, og det rammer særlig kvinner. Men det kan være vanskelig for omgivelsene å oppdage, og leger kan ha vanskelig for å stille riktig diagnose.

Grunnen kan være at pasienten ikke vil vedkjenne seg å lide av spiseforstyrrelser, at hun ikke vet at hun har et slikt problem, eller at vedkommende forsøker å skjule det.

Nå ser det ut til at forskere ved Brigham Young University, Provo, Utah i USA kan bidra på dette området. De har utviklet en test som er basert på håranalyser, og resultatene ser altså lovende ut.

Håret er en dagbok

Hår vokser jevnt og trutt, og det vokser selvfølgelig nedenfra - fra hårrøttene. Proteiner legges til bunnen av hårstrået, og strået presses så gradvis gjennom hodebunnen.

Helsen til innehaveren av håret er avgjørende for hva slags proteiner håret tar opp. Dette gjør at håret er en god måte å måle selv små forandringer i helsetilstanden.

Siden håret vokser hele tiden (selv om det er en myte at det fortsetter å vokse etter at du er død), blir hvert hårstrå en slags “dagbok” over hvilke næringsstoffer kroppen har tatt opp.

80 prosent sikkerhet

Forskerne ved Brigham Young-universitetet analyserte mønstrene av karbon og nitrogen i hårstråene. Målet var å se om det fantes noen forskjeller på håret til folk med spiseforstyrrelser og folk med vanlig spisemønster.

Resultatene var over all forventning, melder fagtidsskriftet Rapid Communications in Mass Spectrometry.

Statistisk analyser av dataene som ble samlet inn ga forskerne en evne til å vurdere om eieren av hårstrået hadde spiseforstyrrelser på hele 80 prosent. Testen konsentrerte seg om anoreksi og bulimi, de to vanligste spiseforstyrrelsene.

Testen var så nøyaktig at det holdt med fem hårstrå fra en forsøksperson.

- Må testes mer

- Testen trenger nøyere utprøving og sikring før den kan brukes i dagligdags klinisk arbeid, sier Kent Hatch, som er hovedforfatter av rapporten, til Rapid Communications in Mass Spectrometry.

Hatch arbeider ved Brigham Young-universitetets avdeling for biologi.

Han understreker likevel at en treffprosent på 80 allerede tyder på at metoden er temmelig sikker.

- Det finnes noen objektive målestokker for spiseforstyrrelser, slik som lav vekt i forhold til alder og høyde, som kan hjelpe leger i å diagnostisere spiseforstyrrelser. Men stort sett har leger vært nødt til å legge stor vekt på hva pasientene selv forteller. Data som samles inn på denne måten er ofte veldig subjektive, og krever at pasienten er helt ærlig, sier han.

- Denne testen kan kanskje tilby et objektivt, biologisk mål for diagnostisering av spiseforstyrrelser, sier Hatch til Rapid Communications in Mass Spectrometry.