Transfett finnes spesielt i industrielt produserte matvarer og i frityrfett. Inntak av transfett er koblet til forekomsten av hjertesykdom – den hypotesen får nå støtte av den nye studien. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Transfett finnes spesielt i industrielt produserte matvarer og i frityrfett. Inntak av transfett er koblet til forekomsten av hjertesykdom – den hypotesen får nå støtte av den nye studien. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Dansk forbud mot transfett redder to liv om dagen

I de siste årene er det færre som har blitt rammet av hjertedødsfall i Danmark. Nå peker ny forskning på at det blant annet er fordi transfett ble forbudt i 2004.

Publisert

Fakta

Industrielt transfett er kjemisk produsert fett.

Transfett er laget av av billig planteolje.

I den kjemiske prosessen dannes noen bestemte fettmolekyler, og det er de såkalte transfettet.

Transfett øker konsentrasjonen av det skadelige LDL-kolesterolet og reduserer konsentrasjonen av det gunstige HDL-kolesterolet.

Kilde: Steen Stende

Hva er transfett?

Industrielt transfett er kjemisk produsert fett som er laget av billig planteolje.

De billige planteoljene er imidlertid flytende, og derfor er de upraktiske hvis man vil bruke dem i for eksempel baking, vafler eller kjeks.

Derfor var det en viktig oppdagelse da en tysk kjemiker i begynnelsen av 1900-tallet fant ut at man kunne ta oljer og boble hydrogen gjennom dem, varme dem opp til høyere temperaturer, tilsette forskjellige katalysatorer og på den måten gjøre oljene til fast fett.

I den prosessen oppstår noen bestemte fettmolekyler, og det er de såkalte transfettet.

På 1990-tallet oppdaget en nederlandsk gruppe at transfett øker konsentrasjonen av det skadelige LDL-kolesterolet og reduserer konsentrasjonen av det gunstige HDL-kolesterolet.

Undersøkelser i en rekke forskjellige land viste senere at inntak av transfett var koblet til forekomst av hjertesykdom.

I 2003 innførte Danmark, som første land i verden, en lov mot industrielt transfett. Ifølge loven kan maksimalt to prosent av fettet i maten være transfett.

Loven omfatter bare «industrielt transfett», fordi vi naturlig får i oss en liten mengde transfett fra drøvtyggerne vi spiser.

Mengden som kommer fra drøvtyggere, er imidlertid veldig liten, og når transfett produseres i en kjemisk reaktor, kan det fremstilles ti ganger så mye i en mengde fett som en ku kan lage i vommen sin.

Kilde: Steen Stende

700 danske liv. Det er det som hvert år har blitt spart siden Danmark i 2004 vedtok et forbud mot transfett i matvarer. Det mener Steen Stender, som er overlege ved Herlev og Gentofte Hospitals klinisk-biokjemiske avdeling.

Han har gjennomgått en ny nederlandsk-amerikansk studie av forbudet mot transfett i Danmark.

– 700 i året er nokså mye. Det er to om dagen som ellers ville mistet livet på grunn av en hjertesykdom. Dette tyder på at et tilsvarende forbud bør innføres i EU, sier Stender, som har lest den nye studien, men ikke har vært med på den.

I Norge fikk ble det innført et forbud mot transfett i 2014.

Konstruerte et Danmark uten forbud

Danmark har færrest dødsfall på grunn av hjertesykdom i Norden, og de siste ti årene har landet opplevd den største bedringen i hele EU.

Steen Stender har, sammen med andre forskere, tidligere pekt på at en del av dette skyldes forbudet mot transfett i maten. Den teorien får nå støtte fra den nye studien.

Forskerne som står bak den nye studien, arbeider ved Institute of Social Studies ved Erasmus University i Nederland og Center for Food Safety and Applied Nutrition i USA. De ville undersøke om det danske forbudet mot industrielt transfett i maten hadde redusert dødeligheten av hjertesykdommer, slik hensikten var.

Derfor laget de en hypotetisk graf som skulle vise hva som ville ha skjedd hvis det ikke hadde blitt innført et forbud mot transfett i Danmark i 2004 – et såkalt «syntetisk Danmark». Denne grafen ble sammenlignet et virkelig Danmark, som viser hva som faktisk skjedde.

Det «syntetiske Danmark» ble konstruert ut fra en algoritme som kombinerte data fra ti OECD-land, slik at kurven for Danmark og den hypotetiske kurven var så lik som mulig frem til 2004.

Kurven for det syntetiske Danmark passet med den virkelige hjertedødeligheten i perioden 1990 til 2004, men etter 2004 falt det virkelige Danmark mer enn det syntetiske.

Statistiker: Regnestykket er korrekt

Forskerne mente at dødeligheten av hjertesykdommer i Danmark er lavere enn den ville ha vært hvis ikke det hadde blitt innført en lov om transfett. Mer konkret viser studien at det dreier seg om 14,2 dødsfall per 100 000 innbyggere per år, noe som, ifølge Steen Stender, innebærer at 700 danske liv har blitt spart i året.

Vi har fått Annette Kjær Ersbøll til å se nærmere på undersøkelsen og Steen Stenders regnestykke. Ersbøll er statistiker og professor ved Statens Institut for Folkesundhed, Syddansk Universitet.

– Det at man ser et fall i den danske dødeligheten, mens den syntetiske fortsetter på et høyere nivå, synes jeg ser fornuftig ut. Metodemessig ser det fornuftig ut. Stenders vurdering av at 14,2 sparte liv per 100 000 blir om lag 700 dansker i året, er også helt korrekt, sier Ersbøll.

500 000 europeere kunne ha blitt reddet

Steen Stender mener at resten av EU burde ha innført et lignende forbud mot transfett.

EU vurderer for tiden om resten av EU-landene skal ha et lignende forbud, eller om det skal innføres en regel om merking av transfett i matvarene. USA har hatt en slik ordning siden 2006.

– EU vedgikk allerede i 2007 at det var stadig flere holdepunkter for at industrielt transfett er helseskadelig. Det var grunnen til at de ga opp å fjerne det danske forbudet. Hvis vi sier at transfettsituasjonen i EU, med 500 millioner innbyggere, i dag er den samme som den var i Danmark for ti år siden, før vi fikk et forbud, så kan du gange 700 dødsfall i året med 100, og det er 70 000 i året. Hadde EU den gang, for åtte år, siden fulgt Danmarks eksempel, hadde mer enn 500 000 EU-borgere unngått en for tidlig hjertedød, sier Steen Stender.

Utliknet skjevhet i helse

I Danmark har forbudet mot bruk av transfett i maten særlig hatt betydning for de befolkningsgruppene som ikke bruker mye tid på å lese på varedeklarasjonene, mener Stender.

Det var nemlig allerede på 1990-tallet mange helsebevisste personer som unngikk transfett og ikke kjøpte varer hvor ingredienslisten nevnte «delvis hydrogenert fett», sier han.

– Transfettforbuddet har vært med på å dempe ulikheten i hjertesykdommene. Og død av hjertesykdommer er sosialt skjevt på den måten at det er de sosiale gruppene på bunnen som har  en høyeste dødeligheten av hjertesykdommer, så en av fordelene er at forbudet beskytter de som har høyest behov for beskyttelse, sier Stender.

Et sterkt holdepunkt

Studien av effekten av forbudet er hovedsakelig basert på såkalte observasjonsstudier. Det innebærer at sammenhengen ikke er helt sikker. Det er mulig at de som spiser mye transfett, samtidig spiser noe annet, eller i det hele tatt har en livsstil som er farlig for hjertet. Det ville innebære at det ikke er transfettet i seg selv som er skadelig.

Annette Kjær Ersbøll mener forfatterne av studien kunne brukt mer plass på å diskuterte sammensetningen av det «syntetiske Danmark» som har blitt konstruert ut fra ti OECD-land, hvor fem av dem ikke vekter noe i den hypotetiske kurven.

– Problemet er at det er langt flere OECD-land enn det de har inkludert. De har ekskludert de landene som enten innfører en transfettlovgivning eller har en røykelovgivning, fordi begge deler har innflytelse på hjerte/kar-dødelighet. Det er fornuftig nok, men det blir ganske få land igjen. For eksempel teller ikke Tyskland, Sverige og Norge med. Man kunne ha ønsket seg en diskusjon av det, sier Ersbøll.

Det er imidlertid mange undersøkelser som viser at transfett øker nivået av det skadelige LDL-kolesterolet i blodet og senker nivået av det gode HDL-kolesterolet, og det er en virkning som setter inn allerede når små barn inntar mat som inneholder transfett, sier Steen Stender.

– Den artikkelen er det beste man kan lage på det nåværende tidspunkt. Det er ganske gode holdepunkter for at forbudet har hatt en virkning. Og det er jo ikke noe som heter beviser i vitenskapen, men det kan være svake holdepunkter og sterke holdepunkter, og dette er et ganske sterkt holdepunkt for at det har hatt en effekt å innføre den lovgivningen i Danmark, sier Stender.

Også Annette Kjær Ersbøll mener at undersøkelsen statistisk sett ser ut til å være sterk.

– Det er store befolkninger vi snakker om. Selvfølgelig er det litt usikkerhet, men det er en pen tendens til et fall, så jeg tror den er valid, sier Ersbøll.

Kan ikke skade

Selv om sammenhengen mellom forbud og forebyggelse ikke er helt sikker, er det likevel gode argumenter for å innføre lignende transfettlover i andre land, mener Steen Stender.

– Det er noen få forskere i verden som mener at vi trenger intervensjonsstudier. Det vil innebære å be alle på ett sted om å spise transfett og alle på et annet sted om å la være, så følge med på forekomsten av hjertesykdom over fem år. Men det er ingen studier som viser at industrielt transfett har en gunstig virkning på helsen. Det er veldig mange holdepunkter for at det er skadelig. Så ved å fjerne det, ødelegger man ikke noe helsemessig for folk, og det er et billig tiltak, sier Stender.

Bør inspirere andre land

Danmark er ikke lenger det eneste landet med en lov mot transfett i maten. Senere har land som Norge, Ungarn, Sveits, Island, Østerrike og nylig også Latvia sluttet seg til, og fra 2018 er det også forbudt å bruke transfett i maten i USA.

Ved Gentofte Hospital mener Steen Stender at undersøkelsen er enda et argument for at flere land bør la seg inspirere av Danmark og de andre landene som har innført lignende forbud.

– Det danske eksempelet kan brukes i andre land, og det blir det også. I Kroatia, Serbia og Slovenia er det veldig mye transfett i en rekke populære matvarer. Disse landene ser med stor interesse på at man i Danmark har fått denne gevinsten ved å fjerne en farlig komponent i maten ved lovgivning. Og de har mye høyere forekomster av hjertesykdommer enn vi har i Danmark, sier Stender.

Referanse:

Brandon J. Restrepo og Matthias Rieger: Denmark’s Policy on Artificial Trans Fat and Cardiovascular Disease, American Journal of Preventive Medicine, august 2015. DOI: 10.1016/j.amepre.2015.06.018. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.