- Jeg kjenner ingen eksempler på at genmanipulering har vært til nytte. All innsats innen matproduksjon er satt inn på sykdomsbekjempelse. Genteknologien har bare i begrenset grad vært til hjelp for store matprodusenter. Men disse fordelene kan ikke oppveies av risikoen ved å sette ut genmodifiserte planter i naturen, sier Tewolde Egziabher til NTB.

Han viser til at det ikke er vitenskapelig påvist at planter som er genmodifisert for en eller annen sykdom øker produktiviteten. Isteden er innføringen av slike planter med på å sette bønder i et avhengighetsforhold til produsenter som har tatt patent på såkornet.

Prisvinner

Tewolde er generaldirektør i det etiopiske miljøverndepartementet, men internasjonalt kjent som talsmann for ulandsgruppa av 135 land under forhandlingene som i 2000 resulterte i Cartagenaprotokollen. Protokollen er et internasjonalt rammeverk som skal hindre at genmanipulerte organismer gjør skade på det biologiske mangfoldet i verden. Uten Tewoldes innsats ville neppe protokollen blitt en realitet, og han ble i 2000 belønnet med den alternative Nobels fredspris - Right Livelihood Award - for sin innsats i disse forhandlingene og for sitt årelange arbeid med å sikre rettigheter for afrikanske bønder.

Eksperter

Denne uken er Tewolde Egziabher og en rekke andre internasjonale eksperter på genteknologi og biologisk mangfold samlet i Tromsø for å kurse beslutningstakere fra 43 land i lovverk, teknologi og farer forbundet med genmanipulering og biologisk mangfold. Målsettingen er at de 50 deltakerne skal komme hjem og være i stand til å utforme et nasjonalt lovverk som sikrer biologisk mangfold.

Matherredømme

Tewoldes hovedbudskap er at utsetting av genmanipulerte organismer er en irreversibel prosess, og å advare mot et internasjonalt matherredømme der kommersielle interesser styrer utviklingen.

- Kjemiske midler i bekjempelsen av sykdommer har tross alt den fordelen at det er mulig å stanse bruken av dem. Når genmodifiserte organismer er satt ut i naturen, kan vi ikke kalle dem tilbake hvis vi oppdager nye farer ved dem, sier Tewolde.

Enorm risiko

Risikoen er enorm, påpeker han og henviser til diskusjonen om opprinnelsen til Sars-viruset. Her hevder noen forskere at årsaken til viruset kan være å finne i et australsk eksperiment for å få bukt med rotteplagen. I likhet med andre pattedyr, hører ikke rotta naturlig hjemme i Australia, og har kunnet formere seg uten naturlige fiender i økosystemet.

Sars-årsak?

Australske forskere ville komme rotteplagen til livs ved å manipulere et rottegen slik at rottebestanden ble utsatt for forkjølelse. Tanken var at rottene med forkjølelsesgen ikke ville få så store kull. Prosjektet ble en gedigen fiasko fordi alle forsøksrottene døde. Kritikerne hevder at manipuleringen av rottegenet kan ha endret den kjemiske sammensetningen i rottenes celler og avfødt Sars-viruset.

- Det er ikke mulig å svare på om kritikerne har rett eller ikke. Men et slikt resultat av genmanipulering av organismer er fullt ut mulig. Det er denne type risiko vi utsettes for, sier Tewolde Egziabher til NTB.

(NTB)