Flere undersøkelser har påvist at norske kvinner får i seg for lite jod. Det er helt korrekt at dette kan være alvorlig, slik førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog Sigrun Henjum ved Høgskolen i Oslo og Akershus påpeker i en artikkel på forskning.no. Derfor er det viktig med tiltak som virker.

Både Verdens helseorganisasjon (WHO), Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring anbefaler tilskudd av jod for kvinner som drikker lite kumelk og spiser lite fisk, i påvente av jodberiking av alt norsk matsalt. Denne informasjonen om jodtilskudd er svært viktig, men blir dessverre underslått. Isteden drives det melkepropaganda, og helsemyndighetene tier stille. Hvorfor?

Det største er ikke alltid det beste

Melk er per i dag den største kilden til jod i Norge, siden ca. 60 prosent av jodinntaket i norsk kosthold kommer med kumelk.

I artikkelen på forskning.no forveksler kommunikasjonsrådgiveren ved Høgskolen i Oslo og Akershus begreper og fremstiller melk som den beste kilden til jod i Norge. Når flertallet norske kvinner får i seg kritisk lite jod, kan man virkelig si at melken er den beste kilden? Den største er ikke alltid den beste.

Jodberiking av salt er den beste strategien

Hvordan kan man sikre en god jodstatus for norske kvinner på en sikker, trygg måte, og hva er den beste, robuste kilden til jod? Den beste strategien for å forebygge jodmangel i befolkningen er ifølge WHO beriking av matsalt med tilstrekkelige mengder jod, og ikke oppfordring om å drikke kumelk.

Hovedkilden til jod i kosten internasjonalt, blant annet i Sverige, er jodberiket salt. I Danmark er for eksempel matindustrien pålagt til å bruke jodberiket salt i brødet. Mengden jod i norsk salt kan økes betydelig, samtidig som man spiser mye mindre salt. Det er altså ikke slik at man må spise mer salt for å få i seg nok jod.

Jodtilskudd er anbefalt i påvente av jodberiking av salt, ikke kostråd

Hvordan får norske kvinner i seg nok jod i påvente av at staten tilsetter mer jod i matsalt? I land som Norge, der det er påvist at mange ikke får i seg nok jod, anbefaler WHO kosttilskudd med jod for de sårbare gruppene, først og fremst gravide, ammende og kvinner som kan bli gravide. Dette er nettopp det også jod-rapporten til Nasjonalt råd for ernæring fra 2016 anbefaler - kosttilskudd av jod til dem som drikker lite melk og spise lite fisk, i påvente av at myndighetene tilsette mer jod i alt norsk matsalt:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

Jod-rapporten angir også nøyaktig dosering av jodtilskuddet, avhengig av hvor mye melk, yoghurt og hvit fisk kvinner inntar.

Rådet om jodtilskudd må formidles bredt til publikum

På bakgrunn av denne rapporten har også Helsedirektoratet utarbeidet gode informasjonsnettsider, med anbefaling av konkrete mengder jod. Hvorfor denne informasjonen ikke blir formidlet til publikum, så raskt som mulig, har jeg vanskelig for å forstå.

Istedenfor å hjelpe de sårbare gruppene, som faktisk utgjør ganske stor del av den norske befolkningen, å få i seg nok jod på en trygg, sikker og robust måte, nemlig i form av jodtilskudd, skremmes kvinnene til å drikke kumelk og spise fisk, og hemmet intellektutvikling hos barn brukes som argument.

Informasjon om jod i melk og fisk hjelper lite

For å få i seg nok jod med fisk må man spise hvit fisk til middag hver eneste dag, eller drikke åtte desiliter melk eller yoghurt hver eneste dag. Eller kombinere disse tingene. Dette er noe flertallet norske kvinner ikke klarer, noe undersøkelsene viser.

Kanskje det er på tide å endelig gjøre det både WHO, Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet allerede har sagt, nemlig å anbefale jodtilskudd? Det at mange ikke har kunnskap om at melk og hvit fisk inneholder jod, hjelper lite - Nasjonalt råd for ernæring selv påpeker i sin rapport at «det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».