Jodering av salt den beste og tryggeste strategien for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i befolkningen, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Noen få land deriblant Norge, har valgt en annen løsning med indirekte beriking av melk som den viktigste (kvantitative) kilden til jod.  

Det er forståelig at Mona Bjelland sitt innlegg i Forskning.no den 7. juni, fremmer betydningen av meieriprodukter som kilde for jod, all den tid hun representerer meieribransjen. Men at hun i samme slengen forsøker å fremstille jodert salt som en usikker kilde til jod er bemerkelsesverdig. Uttalelser som «..hvis saltet har stått i skapet lenge, er det kanskje ikke noe jod igjen» fremstår som et forsøk på nettopp dette.

• Les artikkelen fra Opplysningskontoret fra Meieriprodukter: Jod fordufter fra bordsaltet

WHO er tydelig på at jodering av salt er en trygg og svært effektiv strategi  for å forebygge jodmangel.   Dette er en strategi som de fleste land benytter, og som har gitt gode resultater på verdensbasis.

Representanten fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter velger likevel å problematisere flyktigheten av jod i saltet. 

Tar allerede hensyn til at jod fordufter

WHO er naturligvis godt kjent med jods flyktige natur og tap ved produksjon og oppbevaring. Jodkonsentrasjonen som anbefales tar derfor høyde for et 30 prosent tap fra produksjon til forbruk, samt en biotilgjengelighet på 92 prosent. Da tap kan variere med blant annet emballasjemateriale, klimatiske forhold og saltets kvalitet anbefaler WHO overvåking og måling av jodinntaket til befolkningen, med en mulig justering av den valgte berikningsgraden.

Dette er tiltak som myndighetene har ansvar for, og som selvsagt ikke bør overlates til den enkelte forbruker å bekymre seg for.

Skaper kunstige motsetninger

Saltpartnerskapet, og at saltinntaket til befolkningen bør ned, trekkes også fram i innlegget. Å skape et kunstig motsetningsforhold mellom jodinntak og mål om reduksjon av salt i befolkningen er en avsporing av debatten. Jod kan tilsettes i større konsentrasjon i saltet enn det gjøres i dag, og dermed tilpasses befolkningens inntak (reduksjon) av salt.

WHO har også her tydelige anbefalinger for berikningskonsentrasjon av jod i salt som kan tilpasses det enkelte lands gjennomsnittelige saltinntak. Disse anbefalingene kombinert med kunnskap om jodinntak fra andre kilder gjør at jodberiking av salt kan gjennomføres i takt med redusert saltinntak.

Noen grupper får ikke i seg nok jod

I Norge er det melk og fisk som utgjør de største kildene til jod og ikke jodert salt som i de fleste andre land.

Melk innholder jod fordi mineralet tilsettes i kuenes kraftfor, en praksis som har foregått i Norge siden 1950 tallet. Dette er imidlertid en praksis som beviselig ikke lenger fungerer etter sin opprinnelige hensikt. Kostholdsundersøkelsene viser nemlig at en stadig større andel av befolkningen har lite melk i kostholdet. Resultatet av dette er at enkelte grupper i Norge, blant annet unge kvinner og gravide har et urovekkende lavt inntak av jod. Undersøkelser har vist at dette kan gjelde over halvparten av norske gravide , noe som er uheldig da tilstrekkelige mengder av  mineralet er nødvendig for normal vekst og utvikling av fosteret.

Også andre grupper som vegetarianere, veganere, laktoseintolerate og melkeallergikere kan innta lite  eller ingen melk. I tillegg har flere innvandrergrupper lite melk og yoghurt i sine matkulturer. Dermed er en økende andel av befolkningen svært sårbare for å få for lite jod, dersom de ikke spiser relativt mye fisk eller tang/tare produkter.

Tiltakene for å sikre tilstrekkelig jod i kosten bør treffe så bredt som mulig og ikke kun de som inntar melk og fisk.

Salt bør være hovedkilden

Salt bør være hovedkilden til jod også i Norge. De fleste land i verden har valgt berikning av salt som viktigste kilde for å dekke befolkningens jodbehov, da dette er et produkt som  i motsetning til melk, innntas av de aller fleste.

Statens ernæringsråd har på grunnlag av dagens jodsituasjon i Norge gitt anbefalinger om at jodering av salt skal utredes på nytt og endres i forhold til dagens praksis. Det foreslås å øke nivået av jod i bordsalt, samt pålegge deler av matindustrien å bruke jodert salt. Det er bra! Salt bør utgjøre en viktig kilde til jod også i Norge, slik at gravide og andre sårbare grupper kan sikres et tilstrekkelig inntak av dette viktige næringstoffet.