Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Matforskere jobber stadig for å utvikle enda mer skånsomme teknologier som både kan forlenge matens holdbarhet og forbedre kvaliteten.

Kylling får økt holdbarhet med CO2

Matforskere tester nyskapende løsninger for å bidra til mindre matsvinn og bedre mat.

Liker du ferdig stekt, oppskåret kjøtt som du bare kan tømme rett opp i salaten? De fleste lettvinte matproduktene vi kjenner fra butikken er alle behandlet i større eller mindre grad før de kommer til butikkhylla.

Metodene som brukes for å produsere dem, er trygge og veletablerte, men matforskere jobber stadig for å utvikle enda mer skånsomme teknologier som både kan forlenge matens holdbarhet og forbedre kvaliteten.

Hva kan CO2 gjøre for maten?

En av metodene som undersøkes, er å tilsette mye karbondioksid eller CO2 til råvarer underveis i foredlingsprosessen.

I sammenheng med mat kan CO2 være en god hjelper, fordi den kan hemme bakterievekst.

Dette gjør at mat som pakkes i emballasje med mindre oksygen og mer CO2, kan få lengre holdbarhet, noe som er et viktig bidrag til å redusere matsvinn.

Spørsmålet forskerne nå ville undersøke var om CO2 kan gjøre enda mer for maten.

Hva om råvaren mettes med CO2 før den prosesseres og pakkes – kan det forlenge holdbarheten ytterligere og gi bedre kvalitet?

Forskerne ønsket å teste hvordan effekten av CO2-mettet kylling ville være med forskjellig behandling etterpå.

CO2-metting er tidligere utprøvd i forskningsforsøk på fiskeprodukter med godt resultat, men er enda ikke tatt i bruk i matindustrien.

– Stekt kylling som hadde fått både forbehandling med CO2 og høytrykksbehandling, fikk lengre holdbarhet enn de som var prosessert på annen måte, sier Tem Thi Dang ved Nofima.

CO2, høytrykk og mikrobølger

Mindre enn to timer etter slakting ble kyllingfiletene bakt i ovnen, og deretter raskt kjølt ned.

Halvparten ble lagt i en forseglet pose med 100 prosent CO2 og satt på kjølerom over natta. Den andre halvparten ble lagt direkte på kjølerom.

Neste dag ble alle filetene skåret opp i skiver før de fikk en av fire behandlinger, som alle er kjent for å kunne hemme bakterievekst.

En gruppe fileter ble utsatt for høyt trykk i to minutter. En annen gruppe ble utsatt for mikrobølger på 1000 Watt i 45 sekunder. En tredje gruppe ble pakket i vakuum, og en fjerde ble pakket i en såkalt modifisert atmosfære, hvor oksygenet ble erstattet med en gassblanding av CO2 og NO2 nitrogendioksid.

Deretter ble de ulike prøvene kjølelagret.

Og – hvordan fungerte det?

Underveis, i en periode som strakk seg over flere måneder, analyserte forskerne kyllingprøvene for å måle flere ulike kvalitetsegenskaper; både farge, tekstur, pH, væsketap, mikrobiologi og harskning.

Virket behandlingene og var det noen tendenser som endret seg i løpet av lagringstiden? Forsøkskyllingene ble både sammenlignet med hverandre og med et vanlig industriprodusert kyllingprodukt av samme type.

– Det viktigste vi fant ut, var at stekt kylling som hadde fått både forbehandling med CO2 og høytrykksbehandling, fikk lengre holdbarhet enn de som var prosessert på annen måte, sier Tem Thi Dang ved Nofima.

Alle behandlingene ga lengre holdbarhet. Men også andre effekter av behandlingene kunne leses ut av resultatene.

Det var ingen merkbar fargeforskjell mellom kyllingbitene i forsøket.

– Alle de oppskårne kyllingproduktene som var med i studien, var fastere og hadde lavere pH enn den industriproduserte varianten, forteller Tem Thi Dang.

Forskerne fant heller ingen merkbare fargeforskjeller mellom de ulike prøvene.

Resultater fra denne studien viser at det finnes flere muligheter for matprodusenter til å ta i bruk nye alternative metoder for pakking og prosessering av kjøttprodukter for å oppnå lengre holdbarhet på produktene.

Kyllingprøver fra denne undersøkelsen er nå sendt til andre forskere i prosjektet, som skal undersøke om de ulike prosesseringsmetodene påvirker allergener og fordøyelighet.

Forskningsprosjektet iNOBox

Seks nyskapende teknologier for matprosessering er nå under lupen til forskere i det fireårige prosjektet iNOBox, finansiert av Norges forskningsråd.

Teknologiene er: Høytrykksprosessering, mikrobølger, pulserende elektriske felt, ultralyd, UV-lys og kald plasma.

Forskere fra flere norske og internasjonale forskningsinstitusjoner jobber sammen for å bringe matproduksjon videre ved hjelp av nye teknologiske løsninger, og forsøksaktiviteten er i full gang.

Les mer om prosjektet på https://inobox.no

Powered by Labrador CMS