I motsetning til det en del nok tror, så er det ikke matindustrien og butikkene som står for det meste av matkastingen.
Vi forbrukere er verstingene.
Vi står for to tredeler av matsvinnet.
Østfoldforskning overvåker matsløseriet i Norge, og de nyeste tallene viser denne fordelingen:
60 000 tonn mat kastes hos matindustrien
68 000 tonn mat kastes hos butikkene
231 000 tonn mat kastes hos deg og meg
Kaster mest brød, frukt og grønnsaker
La oss ta butikkene først.
Når forskerne spør dem, så, oppgir de at 90 prosent av matsvinnet skyldes at produktene deres er gått ut på dato.
De siste tallene fra forskningsprosjektet ForMat ledet av Østfoldforskning, forteller at 2,7 prosent av maten som kommer til butikkene blir kastet.
Mest kastes det av brød og bakervarer, frukt og grønnsaker, fersk ferdigmat og fersk fisk.
Melkeprodukter, egg, ost, frossenvarer og tørrmat kaster butikkene nå ganske lite av.
Kjøper du mat som nærmer seg eller er gått over datoen, i stedet for å plukke bakerst i fryseskapet på jakt etter mat med «best mulig» dato, så kan du bidra til å redusere butikksvinnet ytterligere.
Det går den riktige veien i butikkene
I den siste undersøkelsen som er gjort av Østfoldforskning, bekrefter både produsenter og butikker at de er opptatt av å redusere svinnet.
En god nyhet er at tallene viser at det nå går riktig vei med tiltak som kan redusere matsvinnet både hos matindustrien og butikkene.
Verd å merke seg er det også at vi i Norge antakelig er best i Norden til å merke mat med så lang holdbarhet som maten virkelig har.
Da forskere kikket nærmere på holdbarhetstid i ulike nordiske land, varierte den overraskende mye.
Norske butikker kaster mindre mat enn mange antakelig tror. Melkeprodukter kaster butikkene nå lite av. (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
Annonse
Planlegg innkjøpene dine
– Det aller største potensialet for innsparing i matsvinnet ligger hos husholdningene, slår professor Ole Jørgen Hanssen hos Østfoldforskning fast.
Men reduksjon i matsvinn hjemme hos deg og meg handler ikke bare om at vi gjerne kan spise mat som er passert «Best før»-datoen.
Det handler også om at mange av oss bør bli flinkere til å planlegge måltider og innkjøp.
– Sjekk matskapet og kjøleskapet før du går i butikken. Finn ut hva du trenger. Og lag en handleliste, oppfordrer Ole Jørgen Hanssen.
«Best før» betyr ikke at maten må kastes
Flere matprodusenter har de siste årene endret merkingen av varene sine. På mat som tåler det, står det ikke lenger «Siste forbruksdag».
Det står «Best før».
Og det betyr altså at maten ikke må kastes når den er gått over datoen. Det betyr bare at produsenten ikke garanterer overfor deg at maten er så god som den var før datoen.
Men det er den stort sett.
Ansvaret for å vurdere best før-maten overlater produsenten til deg og sansene dine. Er denne maten blitt dårlig, så merker du det ved å bruke sansene dine.
Annonse
Se på maten, lukt på den eller smak på den.
Spiser du «Best før»-mat som er blitt dårlig, så vil nesten helt sikkert merke at den enten ikke ser bra ut, lukter bra eller smaker bra – lenge før den er blitt farlig å spise.
Men tenk på at datomerkingen ikke alltid gjelder om pakningen er åpnet. Og når pakningen er åpnet, så forsøk å oppbevare maten lufttett og eventuelt kjølig.
Vi kaster litt mindre enn før
Når du og jeg kaster mat, oppgir vi «utgått på dato» som den viktigste årsaken, ifølge Østfoldforskning. Hadde flere stolt på sine egne sanser, kunne mye mindre mat ha blitt kastet.
Likevel kaster vi litt mindre mat nå enn før.
Forskerne hos Østfoldforskning ser tegn til at vi er blitt flinkere til selv å vurdere maten.
Forskerne ser også at færre forbrukere oppgir at de lager for store porsjoner, for så å kaste restene.
Flere av oss er også blitt flinkere til ikke å legge mer mat på tallerkenen når vi forsyner oss, enn det vi antakelig klarer å spise opp.
Les mer:
Matsvinn.no Nettsiden til forskningsprosjektet For Mat
Matvett.no Næringslivets nettside om forebygging av matsvinn
