En norsk gjennomsnittsfamilie kaster mat for 11.450 kroner i året, ifølge NORSUS/Matvett. Du kan få et nytt og flott kjøleskap for den prisen.(Foto: Sara Johannessen Meek / NTB)
Japanske forskere har funnet ut hvordan du kan holde orden i kjøleskapet
Vil hjelpe deg å kutte matsvinn.
BårdAmundsenJOURNALIST
Publisert
Har du også kjent på den litt angstfylte følelsen når du åpner kjøleskapet – og lurer på hva som befinner seg helt innerst?
Bak to-tre år gamle syltetøyglass, halvspiste sausflasker og flere åpnede ketchuper, ligger et eller annet innpakket i aluminiumsfolie for å bli tatt vare på.
Nederst i kjøleskapet står det stablet bokser med middagsrester du aldri får spist. I grønnsaksskuffen har det begynt å vokse hår på noe mykt helt i bunnen.
Nå kommer en gruppe japanske forskere oss til unnsetning.
Det handler om å hindre at maten din «blir borte» inne i kjøleskapet.
Kjøleskapet står for halvparten av matsvinnet
Norske husholdninger og kjøleskapene deres står trolig for innpå halvparten av matsvinnet i Norge.
Vi snakker om godt over 200.000 tonn mat hvert år. Eller innpå 40 kilo mat per person.
Verdien av denne maten er kanskje 10 milliarder kroner.
Mens dagligvarebutikkene og matindustrien har klart å kutte en god del i matsvinnet sitt, står det fortsatt dårlig til hjemme hos oss. Her er kuttene i matsvinnet foreløpig små, tross mye oppmerksomhet på problemet.
Den største delen av matsvinnet hjemme hos oss skyldes at mat blir gjemt – og glemt – i kjøleskap eller matskap, ifølge en årlig undersøkelse gjort for Matvett.
Vi glemmer mat i kjøleskapet.(Foto: Sara Johannessen Meek / NTB)
40-åringene er verst
Før i tiden var det ungdom som kastet mest mat. Men ungdommen nå til dags har skjerpet seg.
Nå er det folk i 40-årsalderen som elsker «3 for prisen av 2» – og kaster mye av maten de kjøper.
De eldre er på lag med ungdommene. De holder mer orden i kjøleskapet og spiser oftere opp maten.
Rotete kjøleskap er årsaken
– Ganske ofte er grunnen til at mat blir dårlig og kastet, at du glemmer den i kjøleskapet og finner den råtten senere, konstaterer Kohei Watanabe. Han er forsker ved Teikyo-universitetet i Tokyo.
Sammen med forskerkollega Tomoko Okayama gransket han først årsakene til at mat havner i søpla.
Annonse
Det rotete kjøleskapet pekte seg klart ut.
Det gjorde også misforståelsen om at «Best før»-datoen er det samme som «Siste forbruksdag».
Mat som holder lenger enn du tror
I kjøleskapet er det særlig produkter som yoghurter og harde oster som kan holde lenge etter Best før-datoen.
Det samme kan gjelde melk, fløte, smør og margarin, egg, salt kjøttpålegg, ketchup og sennep, majones og juice.
Tørrvarer som pasta, ris, og havregryn kan holde seg i både måneder og år etter Best før-datoen, dersom de oppbevares i en tørr og lufttett beholder.
Hermetiske matvarer kan holde i flere år etter Best før-datoen, så lenge boksen er hel og uten bulker eller skader.
Står det «Siste forbruksdag:» på maten, så er det mat som lett blir uspiselig. Kyllingkjøtt, kjøttdeig, pølser og fersk fisk bør du være forsiktig med å spise etter den oppgitte datoen.
Bruk sansene dine – lukt, se og smak på maten før du kaster den.
(Kilde: Matvett.no)
Forslag fra forskerne
Her er teknikkene som forskerne Watanabe og Okayama nå har utviklet for å holde orden i kjøleskapet:
Følg jevnlig med på matens «Best før»-datoer og «Siste forbruksdag»-datoer.
Bruk samtidig en egen hylle eller en egen gjennomsiktig boks i kjøleskapet. Der plasserer du maten som snart går ut på dato. Alternativt kan du feste en klistrelapp eller en farget tapebit på disse matvarene.
Vær nøye med at denne maten ikke blir gjemt bakerst i kjøleskapet. Sett den i stedet godt synlig. Eller legg den i en egen gjennomsiktig skuff.
Japan er et litt annerledes land enn Norge, så det siste forslaget fra forskerne kan kanskje høres litt merkelig ut for oss. Det handler om at du på all mat som kastes fester en liten lapp hvor du skriver «Unnskyld at jeg ikke spiste deg.»
Kastet 20 prosent mindre
Disse metodene testet forskerne i et eksperiment.
De instruerte en gruppe beboere i et boligkompleks nord i Tokyo, om hvordan de kunne bruke forslagene. En annen kontrollgruppe med beboere i det samme boligkomplekset, fikk beskjed om å fortsatte som vanlig.
Watanabe og Okayama sorterte selv ett tonn avfall fra de to gruppene. Det var for å se hvor mye mat som ble kastet.
Sånn fant de at eksperimentgruppen kastet 20 prosent mindre matavfall, sammenliknet med kontrollgruppen.
Da forskerne vendte tilbake til eksperimentgruppen sin senere, fant de at 77 prosent av dem hadde fortsatt med å sette mat som nærmet seg utløpsdato på en egen hylle eller i en egen gjennomsiktig boks i kjøleskapet.
Kilder:
Annonse
BBC: «The simple Japanese method for a tidier and less wasteful fridge», 2024
K. Watanabe m.fl: «Development and investigation on an effective
intervention method with a "nudge" factor for
reducing avoidable food waste from households», konferansebidrag, 2023.
NORSUS/Matvett: «Kartleggingsapport fra forbrukerleddet – En dybdeanalyse av spørreundersøkelser fra 2022 og 2023», 2023.
