Datomerket mat. Her er eggene og hvetemelet merket med «Best før:». Kjøttet er merket med «Siste forbruksdag:». Egg kan du ofte spiste lenge etter datomerkingen. Mel er holdbart i flere år, om det oppbevares fuktfritt. Kjøttdeig bør du være forsiktig med å spise etter at datoen er passert. (Foto : Mattis Sandblad / VG / NTB scanpix)
Datomerket mat. Her er eggene og hvetemelet merket med «Best før:». Kjøttet er merket med «Siste forbruksdag:». Egg kan du ofte spiste lenge etter datomerkingen. Mel er holdbart i flere år, om det oppbevares fuktfritt. Kjøttdeig bør du være forsiktig med å spise etter at datoen er passert. (Foto : Mattis Sandblad / VG / NTB scanpix)

Hvor lenge etter «Best før» kan du spise maten?

Vi kaster altfor mye mat, ofte fordi den har blitt gammel. Men er det farlig å spise mat som har gått ut på dato? Her får du litt hjelp.

Publisert

Står det «Siste forbruksdag:» på maten, så er det mat som lett blir uspiselig.

Slik mat bør du være forsiktig med å spise etter den oppgitte datoen.

Dette gjelder for eksempel ferske produkter som kylling, kjøttdeig og fersk fisk.

Du bestemmer når maten bør kastes

Men på stadig flere av matvarene du får kjøpt i norske butikker står det ikke lenger siste forbruksdag. I stedet står det «Best før:».

Da er det opptil deg selv om du vil spise maten eller ikke, etter at datoen er utløpt.

I dag spiser mange slik mat som er «utgått på dato».

– Generelt kan vi si at du ikke blir syk av å spise mat som er utgått på dato, dersom det står «Best før» på emballasjen. Men selvfølgelig går det en grense et sted, sier seniorforsker Hanne Møller hos Østfoldforskning.

Produkter som mel, sukker og pasta kan være bra mat i flere år etter «Best før»-datoen.  (Foto: Bård Amunden/forskning.no)
Produkter som mel, sukker og pasta kan være bra mat i flere år etter «Best før»-datoen. (Foto: Bård Amunden/forskning.no)

Lukt på maten

Generelt bør folk lukte mer på maten, mener matforskeren.

– I våre dager er det få som lukter på maten de skal spise. I stedet ser mange utelukkende på datomerkingen.

– Om flere begynner å bruke luktesansen, kan nok mange bli mer tryggere på sine egne vurderinger. Kanskje bør matlukting bli noe elevene får øve seg på i skolen.

Hanne Møller minner om at matvarer som kjøttdeig og kylling ikke lukter helt godt i det du åpner pakka. Men det skyldes at det brukes en spesiell pakkegass som gjør at produktet får lenger holdbarhet. Denne lukta blir borte i løpet av noen minutter etter åpning av pakningen.

Vi kaster alt for mye

Matkasting i Norge

 

60 000 tonn hos matindustrien

68 000 tonn hos butikkene

231 000 tonn hos deg og meg

 

Kilde: Hanssen og Schakenda/Østfoldforskning

I Norge kaster vi flere hundre tusen tonn med mat hvert år. Mye av dette er helt utmerket mat.

I motsetning til hva mange nok tror, er det hjemme hos deg og meg at det kastes mest mat. Matindustrien og butikkene står bare for en tredel av matsvinnet.

Du og jeg står for to tredeler av matkastingen.

Flere vil nå unngå dette. Da er det greit å vite at noe av maten du har kjøpt kan spises både uker og år etter «Best før»-datoen. Ja, noe kan du trygt spise ti år etterpå.

Men hvor lenge kan du spise «Best før»-maten?

forskning.no har spurt forskere som kan dette.

Syv råd om mat

Her er syv råd om datomerket mat:

  • Bruk dine egne sanser: Se på maten. Lukt på maten. Smak på maten. Er maten merket med «Best før», så er det opptil deg selv å avgjøre om maten kan spises eller drikkes.
  • Meieriprodukter som yoghurt holder ofte i flere uker etter at datoen er passert, om de er i uåpnet emballasje. Bruk sansene dine. Smak på yoghurt eller melk for å sjekke kvaliteten. Det er ikke farlig. Er melken sur, blir du ikke dårlig av å få den i munnen.
  • Ost kan som regel spises lenge etter holdbarhetsdatoen. Ofte blir osten bedre av lagring. Legg gjerne osten i en lukket plastpose, om ikke emballasjen kan lukkes helt. Mugg på hard ost kan skjæres vekk. Er det kommet mugg på myke oster, bør osten kastes.
  • Produkter som sukker, mel og pasta kan være bra mat i flere år etter «Best før»-datoen. Sørg for lufttett oppbevaring.
  • Brød som ikke lenger er ferskt kan du holde under kaldt vann i springen noen sekunder. Varm det deretter på 200 grader i 10 minutter. Brødet blir nesten som nytt. Muggent brød skal du kaste.
  • Lyst kjøtt som kylling må du være forsiktig med. Det samme gjelder kjøttdeig, kjøttpålegg, pølser og fersk fisk. Derfor er disse produktene merket med «Siste forbruksdag:».
  • Rødt kjøtt blir bare bedre og mørere når det oppbevares. Men er kjøttet blitt gråbrunt, slimete og lukter surt, bør det kastes.

 Mange måneder gammel yoghurt

– Jeg har spist yoghurt som var tre måneder over tiden. Den smakte utmerket, forteller seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen hos matforskningsinstituttet Nofima i Ås.

Generelt er altså matforskerne opptatt av at du blir flinkere til å bruke dine egne sanser, når du skal vurdere om maten er spiselig eller bør kastes. Hadde yoghurten til Kvalvåg Pettersen vært uspiselig, ville hun selv ha merket det.

Men når er «Best før»-maten blitt uspiselig?

– Mat som smaker eller lukter «underlig» er generelt et signal om at maten ikke lenger er spiselig. Tenk på nøtter som smaker harskt. De bør kastes.

– Knekkebrød er eksempel på et produkt som kan holde veldig lenge, forteller Pettersen. Men har knekkebrødet fått litt rar smak, bør det kastes.

Yoghurt er holdbar i flere uker etter at datoen er passert, om de er i uåpnet emballasje og du har oppbevart den kjølig. Er du usikker, så bruk sansene dine.  (Foto: Bård Amunden/forskning.no)
Yoghurt er holdbar i flere uker etter at datoen er passert, om de er i uåpnet emballasje og du har oppbevart den kjølig. Er du usikker, så bruk sansene dine. (Foto: Bård Amunden/forskning.no)

Ost langt over dato

Da forskere hos Nofima lot både smakseksperter og vanlige forbrukere få sammenligne Jarlsbergost og Norvegia-ost som var innenfor best før-datoen med oster som var gått en måned over, klarte verken ekspertene eller forbrukerne å kjenne noe særlig forskjell på lukt og smak.

– Det var ingen betydelige forskjeller i preferanse for oster som hadde overløpt best før-dato med en måneds tid, sammenlignet med ost innenfor en måned av best før, konstaterte Margrethe Hersleth, seniorforsker i Nofima.

– Jeg tror vi kan konkludere med at det vil være både miljøvennlig og ikke minst økonomisk å smake på osten før den går i søpla, oppfordret forskeren.

For at osten skal holde seg godt, må den oppbevares kjølig og i oksygentett emballasje.

Egg kan være holdbare lenge etter at datomerkingen er passert. Det er derfor de er merket med «Best før:».  (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
Egg kan være holdbare lenge etter at datomerkingen er passert. Det er derfor de er merket med «Best før:». (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)

Den største feilen du kan gjøre

Den største feilen du kan gjøre med mat, er nemlig å ikke oppbevare den kjølig nok.

Holder kjøleskapet ditt 8 varmegrader, så blir kjøttdeigen uspiselig allerede før siste forbruksdag-datoen på pakka.

I kjøleskapet skal det være mellom 2 og 4 grader.

Sørg også for å pakke maten godt inn. Bruk plastposer. Reduserer du oksygentilførselen, så holder maten lenger.

Aller farligst på kjøkkenet

Det skumleste du kan foreta deg på kjøkkenet ditt er noe ganske annet enn å spise mat som er utgått på dato og som fortsatt smaker helt greit.

Det mange matforskere er mest redd for, er at du lager for store porsjoner med varm mat, og ikke raskt nok sørger for nedkjøling og å få maten hurtigst mulig i kjøleskapet.

Da kan svært farlige sykdomsfremkallende bakterier som la seg til å sove for så lenge som tusen år siden, få gode vekstvilkår. Det gjelder blant annet matvarer som pasta og ris.

En god løsning er å tømme rester fra en stor gryte over i mindre enheter, og sånn få maten raskere nedkjølt, før den settes inn i kjøleskapet.

Forskning gjort hos Nofima i Ås viser at feil nedkjøling av varm mat er en mye større risiko for bakterievekst og sykdom på kjøkkenet ditt, enn for eksempel det å tine kjøtt på kjøkkenbenken, som mange er redd for at skal føre til vekst av farlige bakterier.

Les mer:

Matsvinn.no  Nettsiden til forskningsprosjektet For Mat

Matvett.no  Næringslivets nettside om forebygging av matsvinn

«Matsvinn i Norge 2014. Status og utviklingstrekk 2009-14», Østfoldforskning 2014