Annonse
Mange ultraprosesserte matvarer inneholder mye fett, salt og sukker. Men noen studier tyder på at dette ikke nødvendigvis er hele forklaringen på hvorfor ultraprosessert mat er forbundet med dårligere helse.

Ultraprosessert mat er koblet til mange sykdommer, ifølge kjempe­oppsummering av forskning

Men forskere er fortsatt uenige om hva resultatene betyr.

Publisert

Folk over hele verden spiser stadig mer svært bearbeidet mat. I flere vestlige land, inkludert Norge, utgjør såkalt ultraprosessert mat over halvparten av kostholdet.

Begrepet ultraprosessert stammer fra NOVA-systemet, et verktøy forskere bruker for å klassifisere ulike typer mat. Det kan du lese mer om i faktaboksen.  

NOVA-systemet

1) Uprosessert eller minimalt prosessert mat:

  • Ubehandlet mat som bær, frukt og grønnsaker, ferskt kjøtt, egg og melk
  • Minimalt prosessert mat er naturlig mat hvor man har fjernet uspiselige deler eller er utsatt for prosesser som for eksempel tørking, frysing, eller emballering.

2) Prosesserte kulinariske ingredienser:

  • Ingredienser basert på gruppe 1-varer og som er normale å bruke i matlaging, som salt, sukker, smør, matolje og honning

3) Prosessert mat:

  • Matvarer som er laget ved å blande matvarer fra gruppe 1 og gruppe 2, som saltede nøtter, hermetiske bær, fisk i olje, hjemmebakt brød og øl.
  • Prosessene inkluderer ulike metoder for koking og bevaring av kvalitet, og er ment å bedre holdbarhet og kvalitet av gruppe 1 matvarer.
  • Tilsetningsstoffer som antioksidanter og konserveringsmidler kan inngå

4) Ultraprosessert mat

  • Industriprodukter med mange ingredienser og flere av disse er uvanlige i kjøkkenet, eksempler er fargestoffer, emulgatorer og fortykningsmidler
  • Ofte laget ved å kombinere flere prosesstrinn eller omfattende bearbeiding
  • Eksempler på produkter er industribakt brød, kjeks, kaker, brus, sjokolade, iskrem, pølser og burgere.

Ultraprosessert mat kan beskrives som industriproduserte produkter. De består av kjemisk modifiserte stoffer fra matråvarer, som modifisert stivelse og isolerte proteiner, kombinert med tilsetningsstoffer som skal gi riktig smak, konsistens, utseende og holdbarhet.

Posepotetmos, leverpostei, iskrem og plastpakkede muffins kan være typiske eksempler.

Koblet til mange sykdommer

Det siste tiåret har det kommet studier som knytter denne typen mat til mange sykdommer, som fedme, hjertesykdom og kreft. Og de aller siste årene har mengden slike studier økt voldsomt.

Det finnes hundrevis av enkeltstudier og mange samlestudier som oppsummerer enkeltstudier.

Og nå har et team av forskere fra flere land tatt skrittet videre og gjort en oppsummering av oppsummeringene – en såkalt paraplyoppsummering.

32 ulike helseproblemer

Forsker Melissa Lane fra Deakin University i Australia og kollegaene hennes har sammenfattet resultatene fra 45 oppsummeringer av forskning med til sammen 10 millioner deltagere.

Studiene som er med i paraplyoppsummeringen, er observasjonsstudier – undersøkelser hvor forskerne kartlegger folks spisevaner og så leter etter sammenhenger mellom kostholdet og hvilke sykdommer deltagerne får.

Resultatene viser at ultraprosessert mat er koblet til større risiko for 32 ulike helseproblemer.

Hjertesykdom, diabetes type 2 og psykiske lidelser

Kvaliteten på dokumentasjonen var imidlertid ikke like god for alle disse helseproblemene.

Forskerne fant overbevisende dokumentasjon for at ultraprosessert er koblet til økt risiko for hjertesykdom, diabetes type 2 og angst og andre vanlige psykiske lidelser.

De fant også stor sannsynlighet for en kobling til fedme, søvnproblemer, depresjon og generell risiko for tidlig død. Derimot var det bare begrenset dokumentasjon for en sammenheng mellom ultraprosessert mat og astma, tarmsykdom og noen kreftformer.

– Ingen grunn til å vente med tiltak

Lane og kollegaene mener funnene viser at det haster med å finne ut hvorfor disse matvarene har en negativ virkning på helsa og hvilke strategier som kan brukes for å få folk til å spise mindre av slik mat.

De får støtte av forskere som kommenterer studien i BMJ.

Det er ingen grunn til å vente med å sette i verk tiltak for å redusere bruken av ultraprosessert mat, skriver Carlos Monteiro, og kollegaer fra University of Sao Paulo i Brasil. De tilhører forskergruppen som i sin tid lagde NOVA-systemet for å klassifisere ultraprosessert mat.

Men ikke alle tolker resultatene slik.

– Svak kvalitet

Observasjonsstudier gir ofte usikre svar. De kan for eksempel ikke fortelle oss om det er den ultraprosesserte maten i seg selv som gir helseproblemer.

Professor Gunter Kuhnle ved University of Reading mener det er sannsynlig at sammenhengen bare viser at folk som spiser mye ultraprosessert mat, generelt har en usunn livsstil som fører til helseproblemer.

Han mener paraplyoppsummeringen bekrefter en oppfatning mange forskere har:

– At kvaliteten på dokumentasjonen for en kobling mellom inntak av ultraprosessert mat og uheldige helseeffekter er svak, sier han i en uttalelse til Science Media Centre.

Stor uenighet

Det er generelt stor uenighet blant fagfolk om ultraprosessert mat.

Noen forskere er kritiske til hele klassifiseringen av ultraprosessert mat. De mener det såkalte NOVA-systemet er forvirrende og at det i mange tilfeller er vanskelig å forstå hva som skiller ultraprosessert mat fra de andre kategoriene. 

Mange forskere mener nok at en rekke ultraprosesserte varer er usunne, men slett ikke alle er enige om at dette skyldes graden av prosessering.

Fett, salt og raske karbohydrater

Et fellestrekk for mange svært bearbeidede matvarer er at de inneholder lite fiber og mye fett, salt og raske karbohydrater. Det er godt kjent at denne kombinasjonen av næringsstoffer kan være uheldig for helsa.

Noen forskere mener nettopp næringsinnholdet kan forklare sammenhengen mellom ultraprosessert mat og mange sykdommer.

Men det finnes også studier som peker mot at dette ikke kan være hele forklaringen

Et svært mye omtalt eksperiment med mennesker viste også at ultraprosessert mat fikk folk til å spise og legge på seg mer, selv når innholdet av næringsstoffer var likt som i uprosessert mat. 

Endret struktur og mange tilsetningsstoffer

Lane og kollegaene lister opp en rekke mulige årsaker til at ultraprosessert mat kan virke annerledes enn mindre bearbeidede varer.

En grunn kan være at strukturen i matvarene blir forandret. I de siste årene er det kommet studier som viser at nettopp strukturen i maten påvirker måten næringsstoffene virker på kroppen og hvordan de regulerer sult og metthet.

En annen grunn kan være at ultraprosessert mat ofte inneholder mange tilsetningsstoffer, som kunstige søtstoffer, emulgatorer og konserveringsmidler som nitrater og nitritter.

Kan forandre tarmfloraen

Tilsetningsstoffer er generelt trygge og godt testet for skadelige virkninger, for eksempel om de er giftige eller kreftfremkallende.

Men vi vet mindre om hvordan stoffene virker når vi får i oss en hel cocktail fra forskjellige matvarer. Eller hvordan de påvirker bakteriene i tarmen. Du kan lese mer om tilsetningsstoffer her.

Nyere forskning har antydet at noen av tilsetningsstoffene kan forandre tarmfloraen, som igjen har stor betydning for helsa.

En annen sak er at selve prosesseringen kan skape nye stoffer med en uheldig virkning på kroppen, som akrylamid, transfettsyrer eller polysykliske aromatiske hydrokarboner.

Når matvarene er pakket i plast, er det dessuten en mulighet for at uheldige stoffer lekke inn i maten, skriver Lane og kollegaene.

Anbefaler råd om mindre ultraprosessert mat

Men foreløpig vet vi altså ikke hvilke av disse faktorene – om noen – som gjør sterkt bearbeidet mat helseskadelig. Det er også mye vi ikke vet om forskjellen mellom matvarene som faller inn under kategorien ultraprosessert mat. Det er slett ikke gitt at alle har en negativ virkning på helsa.

Noen studier antyder for eksempel at ultraprosessert grovbrød, frokostblanding og fryktyoghurt er forbundet til bedre helse, skriver Lane og kollegaene.

De er likevel klare på at sterkt bearbeidet mat generelt er tydelig koblet til høyere risiko for kroniske sykdommer. Forskerne anbefaler at myndighetene utvikler strategier og anbefalinger for å redusere bruken av ultraprosesserte varer.

Kuhnle fra University of Reading er derimot helt uenig.

– Etter min mening rettferdiggjør ikke resultatene fra studien noen endring i kostrådene eller strengere tiltak, sier han til Science Media Centre.

Referanse:

M. M. Lane, m.fl., Ultra-processed food exposure and adverse health outcomes: umbrella review of epidemiological meta-analyses, BMJ, februar 2024. 

Carlos A Monteiro, Eurídice Martínez-Steele, Geoffrey Cannon, Reasons to avoid ultra-processed foods, BMJ, februar 2024. 

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS