Fire av fem norske geiter leverer melk det er vrient å lage hvitost av. Men kan den i stedet bli et næringsrikt alternativ for melkeallergiske barn og eldre med sarte mager?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Norske geitebønder har lenge klaget over hvor vanskelig det er å lage hvitost av melka fra de norske geitene, forteller professor Gerd Vegarud fra Norges Landbrukshøgskole (NLH).
- Bare noen få av dyrene ser ut til å gi skikkelig vare. Vi bestemte oss for å finne ut hvorfor, og begynte å kartlegge genene som koder for proteinene i melka til den norske geitebestanden.
Vikingmelk
Det viste seg at 80 prosent av de norske dyrene hører til en sjelden geiterase som bare produserer tre av de fire proteintypene som finnes i melka. Killingdrikken hos de såkalte 0-geitene manglet et kasein, som er viktig for at ostemassen skal bli fast og fin.
I Europa for øvrig utgjør 0-geitene bare små deler av flokkene, og det er ikke godt å si hvorfor fordelinga er stikk motsatt her i Norge.
"Kun tre laboratorier i verden forsøker å lage en vaksine"
- Den gamle vikinggeita har nok vært skjermet for innvandring, og dermed har den helt spesielle rasen bestått, sier Vegarud.
Men hva gjør vi nå? Størsteparten av den norske besetningen lager melk som er uegnet til hvitostproduksjon. Skal vi slakte hele gjengen, og begynne på nytt?
Forskerne håper i stedet vi kan snu situasjonen til vår fordel. Nå leter de etter bruksområder hvor den spesielle melka kan ha fortrinn.
Et (mage)saftig eksperiment?
Den løse ostemassen satte forskerne på ideen om at 0-melka kanskje kan være lettere fordøyelig. Nå tester de hypotesen ved å simulere en ekte fordøyelse. Men det er ikke bare bare.
Kroppen skiller ut en hel masse spesialdesignede hjelpestoffer som letter fordøyelsen på forskjellige steder i magen og tarmen. For å få et riktig bilde av hva som skjer trenger man ekte mage- og tarmsaft.
"Hilde Almås, Sara Wingren og Gerd Vegarud."
- De fleste som setter opp slike forsøk bruker etterligninger av den menneskelige magesafta, med enzymer som kommer fra dyr eller lages av bakteriekulturer, forklarer stipendiat Hilde Almås som jobber på prosjektet.
- Men vi har fått tak i ekte vare.
?med ordentlige enzymer
Magesafta kommer fra Universitetet i Oslo. Professor Halvor Holm ved Institutt for ernæringsforskning har utviklet en spesiell slange med hull som kan suge ut saft fra flere steder i tarmen samtidig.
- Jeg tror han for det meste ofrer seg selv, ler stipendiat Hilde Almås, som akkurat har hentet en hel dunk med stoffet. Jeg blir vel snart nødt til å gjøre en innsats for vitenskapen, jeg også.
Hun gleder seg visst ikke noe særlig til oppgaven, og oppfordrer tøffinger til å melde seg frivillig.
Sammen med hovedfagsstudent Sara Wingren fra Chalmars Tekniska Högskola skal Almås teste både 0-geitemelk, vanlig geitemelk og kumelk. Så skal de sammenligne resultatene og se om den særegne norske melka er lettere fordøyelig.
Annonse
- Geitemelka som undersøkes akkurat nå kommer helt fra Troms, forteller Gerd Vegarud.
Der har alle, inkludert geitebonden Atle Aronsen, gjort sitt ytterste for at melka skal komme raskt til laboratoriet.
Hvis 0-geitemelk virkelig har et fortrinn i forhold til kumelk og utenlandsk geitemelk, kan den norske killingdrikken bli et verdifullt tilskudd i kosten til barn og eldre som vanligvis har problemer med å fordøye melkeprodukter.
