Har du merket det? Det blir gjerne litt ekstra mye, ekstra ofte og ekstra god mat nå som vi må være hjemme hele dagen. Og hadde vi ikke en hel sjokoladeplate i skapet i går? Nå er den borte!

– Det er åpenbart at mange vil ha et redusert aktivitetsnivå nå i denne tiden. Samtidig får mat og måltidene større betydning, sier ernæringsprofessor Birger Svihus ved Fakultet for biovitenskap på NMBU.

Mat er mer enn bare næring

Han tror at den spesielle situasjonen der mange er hjemme på grunn av stengte skoler, arbeidsplasser og barnehager fører til at mange spiser mer mat enn de trenger.

Det skyldes at maten ikke bare fyller menneskets behov for å ta til seg næring.

– Det er matens ikke-ernæringsmessige rolle som gjør at vi spiser mye i slike situasjoner. Maten blir et sosialt knutepunkt i den nye hverdagen. Mat gir oss nytelse og trøst, sier Svihus.

Han mener mange nå bør passe ekstra godt på hva og hvor mye mat de spiser.

– For å unngå ytterligere forverring i overvekten hos befolkningen, bør man tenke mettende og lite fetende mat. Det vil med andre ord i første rekke bety grønnsaker, mager fisk og magert kjøtt. I tillegg bør småspisingen unngås, sier Svihus.

Middagen bør være dagens viktigste måltid

Det måltidet som tradisjonelt sett er det mest arbeidskrevende er middagen. Her er det veldig lett å lage noe litt ekstra godt – hver dag. Nå har vi jo en god grunn til å ha lørdag hele uken. Vi trenger litt trøst.

Birger Svihus anbefaler heller å lage måltidet om til en sosial fest – og ta seg god tid.

– Legg ned godt med arbeid i å lage middagen, ikke bare å spise den. Inkluder hele familien i forberedelsene og lag mat fra grunnen av. Ikke spis frossenpizza eller annen halvfabrikat nå, men bruk heller alle de flotte råvarene som finnes i butikkene. Mat som er laget fra bunnen, har som oftest mindre salt og fett og karbohydrater enn halvfabrikat, sier Svihus.

Mager fisk og kjøtt er viktige bidragsytere til mineraler og vitaminer. Særlig fisken er bra, på grunn av blant annet selen og jod.

– Generelt anbefaler jeg mye fisk i denne tiden, enten den er fet eller mager. Det er usedvanlig gunstig med fiskefett, så det er ikke det fettet man skal kutte ned på. Fisken har også mye D-vitamin som er viktig for de som ikke er så mye ute nå, sier Svihus.

Og når maten er ferdig – ta dere god tid til å spise.

– Ta deg god tid med måltidet – det bidrar til at du ikke overspiser. Metthetsresponsen trenger litt tid på å slå inn. Hvis du spiser fort, kan du spise mer enn du egentlig trenger, fordi responsen på metthet er litt treig, sier Svihus.

Dette er det aller beste du kan spise i denne tiden

– Supermaten i denne tiden er grønnsakene. Hvis det er én matvaregruppe i disse tider som står over alle, så er det grønnsakene, sier Svihus.

Grønnsakene er ofte rike på viktige mineraler og vitaminer, særlig C og E. De inneholder generelt lite fett og karbohydrater og har derfor lavt kaloriinnhold. I tillegg har de mye fiber, slik at de metter godt.

Og superargumentet nå i disse tider: - Antioksidantene i grønnsaker styrker immunforsvaret og gir økt motstandskraft mot sykdom, sier Svihus, som gjerne skulle sett at grønnsakene også fikk en større rolle i lunsjen.

– Det er kjempefint om du får grønnsakene inn i lunsjen, for eksempel gjennom en salat eller å knaske en bit kålrabi, sier Svihus.

Kutt ut frokosten og hopp over mellommåltidet

Svihus råder folk til å vurdere å hoppe over frokosten. Denne består ofte av energitungt brød, fett oppå og energirikt pålegg på toppen. Mange spiser dette måltidet av gammel vane eller fordi de tror de må.

– Spør deg selv om du egentlig trenger dette måltidet? Er du egentlig sulten? Kanskje du kan nøye deg med noe lett, som et eple eller en appelsin. Hvis du føler du må ha noe som fyller litt i magen, er havregrøt bra frokostmat, sier Svihus.

Han advarer også kraftig mot mellommåltider.

– Mellommåltiders rolle er ofte ikke ernæringsmessige. Vi spiser gjerne slike måltider for å stille rastløshet eller kjedsomhet. Og mange slike mellommåltider, for eksempel sånne barer man får kjøpt i butikkene, er rene energibomber, fulle av kalorier i form fett og karbohydrater, sier Svihus.

Da anbefaler han heller å spise, frukt, bær eller gulrot.

– Så lenge det ikke er banan. Den er usedvanlig energirik og med lite vitamin og mineral. Men eple og appelsin er bra. Bær har også lavt sukkerinnhold og mye vitaminer, sier Svihus.

Men hans supertips til mellommåltid er gulrot.

– Det å skrelle og knaske på en gulrot krever noe. Det gir aktivitet og tar tid. I tillegg har gulrot lite energi og mye A-vitamin, sier Svihus.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NMBU?

Naturen viker for plast og gummi på lekeplassene i skoler og barnehager

Unges klima- og miljøengasjement gir skolen nye muligheter

Melkeroboten sier fra når kua ikke har det bra