Nordeuropeerne strever med å bli sunne. Vi sirkler rundt grønnsaksdiskene som gribber med spisevegring, og pønsker på hvordan vi skal klare å skvise fem frukter og grønnsaker inn mellom brødskivene og lasagnen. Og hvis vi mislykkes? Da er det bare å kikke kreft og hjertesvikt i hvitøyet. Kanskje.

I følge ny forskning kan de allmenne antagelsene rundt frukt og grønnsaker nemlig vise seg å være bare halvveis sanne. Mens noen gode porsjoner grønt fremdeles ser ut til å hindre hjertetrøbbel, fant forskerne ingen klar sammenheng mellom grøntfôr og kreft.

Stor undersøkelse

Selv om vi har fått klare anbefalinger om å spise mer frukt og grønt, er det gjort få store studier av den generelle sammenhengen mellom grøntfôr i kosten og kreft og hjertesykdom, skriver amerikanske forskere. Nå har de gjort noe med saken.

Teamet fra Harvard School of Public Health i Boston har analysert undersøkelser av over 100 000 kvinner og menn. Disse deltagerne har fylt ut spørreskjemaer om sitt eget kosthold med jevne mellomrom siden 1980. Samtidig er tilfellene av kreft og hjerte- og karsykdommer blitt registrert. Men sammenhengene mellom opplysningene var altså ikke helt som forventet.

- Den beskyttende effekten mot kreft kan være overdrevet, skriver forskerne fra Harvard School of Public Health i Boston, som imidlertid fremdeles støtter anbefalingene når det gjelder hjerte- og karsykdommer.

Men det er ikke helt sikkert at resultatene gir et riktig bilde av virkeligheten, sier rapporten. Det kan finnes mange årsaker til at en faktisk sammenheng ikke kom til syne.

Stor usikkerhet

- Bevisene er på dette tidspunktet rett og slett utilstrekkelige for å avgjøre om inntaket av frukt og grønnsaker gir moderat beskyttelse mot kreft, skriver Arthur Schatzkin og Victor Kipnis fra the National Cancer Institute i en lederartikkel i Journal of the National Cancer Institute, hvor forskningsrapporten er publisert.

Både lederen og selve artikkelen beskriver flere faktorer som kan ha forstyrret resultatet. Det er for eksempel mulig at deltagerne kan ha gitt et feil bilde av hvor mye grønt de faktisk spiste. Dessuten bruker kreft årevis på å utvikle seg, og kanskje forandrer bildet seg hvis man følger gruppa i enda et tiår eller to.

Det er også verdt å nevne at forskerne undersøkte den generelle virkningen av frukt og grønnsaker på hele sykdomsgrupper. Det godt mulig at enkelte typer vekster kan virke mot spesielle former for kreft.

Dermed er det altså ikke godt å si hva rapporten betyr for oss vanlige. Det må mye mer forskning til for å kunne si noe sikkert om kreft og kosthold, og ernæringsekspertene vil nok fortsatt anbefale grønnsakslasagne og banan på brødskiva.

Etter all sannsynlighet må vi en god del år inn i framtida før vi vet hvem som må bite i det sure eplet.

Referanse:

H. C. Hung, K. J. Joshipura, R. Jiang, F. B. Hu, D. Hunter, S. A. Smith-Warner, Fruit and Vegetable Intake and Risk of Major Chronic Disease, Journal of the National Cancer Institute, Vol. 96, No. 21, November 3, 2004, p 1577-1584.