Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Observasjonene representerer ny kunnskap om hvit potetcystenematode (wPCN) i Norge. Men effektene må registreres over flere år før forskerne vil konkludere, opplyser Planteforsk.
Poteten virker tilsynelatende så trygg der den ligger, både i jorden og på matfatet. De færreste av oss har vel til daglig tenkt at Kerrs Pink, Laila eller Peik kan være alvorlig truet. Men potetens verste fiende er ikke å spøke med.
Potetålen er nemlig en mikroskopisk rundorm som angriper røttene til poteter, tomater og andre arter innen søtvierfamilien. Den finnes i artene gul og hvit, kan gi svært store avlingstap og sørge for at det ikke kan dyrkes poteter på angrepne områder.
Første resultater
Siden 1955 er den hvite utgaven kun funnet på rundt 20 norske arealer, mens man har påvist gul PCN på over 6000 eiendommer, opplyser Mattilsynet. Når potetplanten angripes kan det blant annet ses ved at røttene får cyster.
Nå foreligger de første resultatene fra forsøk ved smittede arealer i Trøndelag, der seks eiendommer har 40 års karantene etter at smitte ble påvist senest for ett år siden.
- De foreløpige resultatene gir klare signaler om at potetdyrking på smittet areal vil gi betydelig redusert avling.
Det sier nematodeekspert og forskningsleder Christer Magnusson ved Planteforsk Plantevernet.
- Vi har faktisk sett tilfeller der avlingene blir under halvparten av det normale, utdyper fagkonsulent Bonsak Hammeraas overfor forskning.no.
- En trussel
Nå vil forskerne finne ut om gress, bær, grønnsaker eller andre vekster reduserer smittepresset.
- Det samme gjelder bruk av tilsetningsstoffer som for eksempel avfallsprodukter fra syltetøyproduksjonen til Røra Fabrikker, fortsetter Magnusson overfor Planteforsks nettsted.
Og forskerne har allerede observert at sopper angriper og dreper potetålen.
Målet med forskningsprosjektet, som skjer i et samarbeid med Mattilsynet, er å finne fram til dyrkingstiltak som både reduserer smittenivået og karantenetiden.
Forskningsleder Christer Magnusson ved Planteforsk Plantevernet fastslår at den biologiske kampen mot hvit potetål her i landet vil kreve ressurser i mange år framover.
Gul og hvit potetål smitter i hovedsak ved bruk av ikke-sertifiserte settepoteter og gjennom jord på eksempelvis knoller som benyttes til setting - og på redskap og maskiner.