- Mange mener geitemelk er sunt. I Taiwan drikker folk geitemelkspulver utrørt i vann for helsas skyld. Nå skal vi finne ut mer om hva som gjør killingdrikken så spesiell, sier professor Gerd Vegarud fra Norges Landbrukshøgskole.

Mot bakterier

- Geitemelka inneholder stoffer som hemmer mange typer bakterier, både slike som kan utvikle seg i maten vår og varianter som finnes i tarmen, forteller Vegarud.

Dette betyr at melka kan gi matvarer bedre holdbarhet, og hindre oss i å bli syke. Kanskje kan vi bruke geitemelk som konserveringsmiddel?

Melka kan i så fall brukes som ingrediens i flere typer matvarer, eller man kan lage et konserveringsmiddel av de delene av melka som er bakteriehemmende.

- Vi vet at lactoferrin, en av bestanddelene som finnes i kumelk, har en antimikrobiell virkning, sier Vegarud.

Svenskene og danskene isolerer allerede stoffet fra melka for å bruke det til konservering.

Geita har sin egen variant av stoffet, og innholdet i geitemelka er hele tre ganger så høyt som i kumelk. Nå må forskerne finne ut hvordan geitenes lactoferrin og andre bakteriehemmende stoffer virker i praksis.

Mat som medisin

Nyere forskning har vist at geitemelk ser ut til å motvirke høyt blodtrykk. Forskerne ser for seg at melka kan bli en slags kombinasjon av mat og medisin. I Finland finnes det allerede en ost med høyt innhold av bioaktive peptider, stoffer som senker blodtrykket.

- Det er jo ikke så mye mat som er laget av geitemelk i utgangspunket, sier Vegarud.

- Men kanskje man kan tilsette spesielle stoffer fra geitemelka, og lage skreddersydde produkter for mennesker som for eksempel lider av høyt blodtrykk.

Om du frykter en framtid hvor alt fra brød til leverpostei smaker geit, kan du ta det med ro. Det er fettet i geitemelka som gir den spesielle aromaen, og dermed smaker skumma geitemelk omtrent det samme som kumelk.

Geitesmør, derimot, er bare for gastronomiske selvmordskandidater.

Allergisikker drikke?

Det sies ofte at selv mennesker med melkeallergi kan tåle geitemelk, men stemmer dette? Matallergi er et stort og vanskelig forskningsfelt, og det er gjort få dokumenterte undersøkelser på feltet. Forskerne er verken sikre på om allergikerne tåler geitemelk bedre, eller i så fall hvorfor.

- Vi er i gang med å finne ut hvilke stoffer immunforsvaret reagerer på i geitemelka, sammenliknet med kumelk, forteller Vegarud.

- Kanskje oppdager vi at cellene i magen eller blodet virkelig reagerer forskjellig på de to melketypene.

Og kanskje gir den norske geitemelka andre reaksjoner enn utenlandsk geitemelk. I så fall kan det vise seg at den norske geitemelka er spesielt bra. I motsatt fall har vi i hvert fall avkreftet en myte.

Men undersøkelsen er altså bare i oppstartfasen. I løpet av tiden som kommer skal hovedfagstudent Ellen Eriksen fra NLH og professor Tor Lea fra Universitetet i Oslo ta et dykk i både melk og magesafter.

Billedlig talt, selvsagt. Lurer du på hva de finner ut må du følge med på forskning.no om et halvt års tid.