Om noen tiår begynner verden å gå tom for fosfor, mener australske forskere. Det kan ha katastrofale følger for klodens matproduksjon. Men allerede i dag har kampen om fosforet tilspisset seg, og prisen på mineralet som brukes i gjødsel i hele verden er syvdoblet på to år.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta om fosfor
Fosfor er svært viktig for gode avlinger og spesielt grønnsaker trenger mye fosfor. Planter bruker fosforet til energiomdanning og rotutvikling.
Fosfor kommer fra en lite krystallisert apatitt kalt fosforitt, eller råfosfat, som finnes i Nord Afrika, Canada, Kolahalvøya og Florida.
I Nord Afrika er det politiske konflikter knyttet til fosfatforekomstene.
Råfosfat er tungtløselig i vann og må løses i svovelsyre eller salpetersyre. Råfosfat løst i svovelsyre gir såkalt superfosfat, som er mye lettere for planter å ta opp.
Løses råfosfat i fosforsyre dannes trippel superfosfat.
Slike lettoppløselige fosfater er vanlige i foskjellige typer gjødsel, men superfosfatene binder seg også hardere til jern- og aluminimoksydene i jorda.
Fosfor brukes også i kosttilskudd til husdyr, konserveringsmidler, rustmidler, kosmetikk, keramikk og soppmidler.
- Alle bønder trenger tilgang på gjødsel med fosfor, men nitti prosent av all den gjenværende fosforsteinen i verden kontrolleres av bare fem ulike land, og det finnes fortsatt ingen erstatning for fosfor i matproduksjon, advarer en artikkel som ble gitt ut i forbindelse med konferansen.
Både planter, dyr og mennesker trenger fosfor for å kunne vokse. Vi mennesker får den i oss gjennom maten vi spiser, men hvor bærekraftig fosforet er, har ikke forskere sett spesielt nøye på før nå.
- Må utnytte nye ressurser
Fosfor er nemlig ikke en fornybar ressurs. Og selv om fosfor finnes i store mengder i jordskorpa og havet, er konsentrasjonen såpass lav at utvinning ikke er realistisk med dagens teknologi.
- Som i peak-oil-problematikken kommer produksjonen av kvalitetsfosfor til å nå en topp, og etter det kommer behovet til å overgå tilgangen. Vi regner med at denne toppen nås allerede i 2030, sier Stuart White, lederen for Institute for Sustainable Futures ved University of Technology Sydney, til forskning.no.
White sier at de tre millioner tonnene fosfor vi produserer gjennom urin og avføring hvert år, er en ressurs vi må utnytte. I dag ender dette opp i havet og kan forårsake algeoppblomstringer.
Den globale fosforkrisen
Prisen på fosfor har gått opp 700 prosent de siste to årene, men fortsatt blir lite gjort. White sier at The National Workshop on the Future of Phosphorous i Sydney ble holdt for å øke folks bevissthet rundt temaet.
Nesten en tredel av verdens fosfor finnes i Vest-Sahara, som kontrolleres av Marokko, og landet blir kanskje en dag en fosforsupermakt.
Ifølge vurderinger gjort av US Geological Survey har også Kina over 13 milliarder tonn fosforreserver og i år innførte de en 135 prosent tariff på eksport av råfosfat, for å passe på å ha nok til sine egne bønder.
USA har tradisjonelt vært verdens største produsent, forbruker, importør og eksportør av både råfosfat og fosforbasert gjødsel. Men også USA er i ferd med å gå tom, og mange amerikanske selskaper importerer fosfor fra Vest-Sahara, til tross for FNs fordømming av denne handelen.
Det finnes i dag ingen internasjonal organisasjon viet til å analysere globale fosfortrender, for å passe på at vi har nok i fremtiden, og verdens fosforbruk styres av det frie markedet.
Annonse
Australias fosforavhengighet
Australia har investert mye i eksport av landbruksprodukter, men landets jord er av de minst fosforrike i verden. Deltagerne ved konferansen i Sydney var enige om at Australia må se seg om etter alternativer, og begynne omstillingen til et fosforfritt landbruk allerede nå.
- Vi er svært, svært avhengige av fosfor her i landet. Fordi vi er et såpass gammelt kontinent er jorda her også veldig fosforfattig, sier White.
White sier at det australske landbruket de siste 150 årene er bygget på fosforutvinning fra de nærliggende Stillehavsøyene Nauru, Christmas Island og Banabaøya. Men nå er det ikke mer igjen, og fosforet må importeres fra de politiske betente områdene i Vest-Sahara.
Biodrivstoff øker presset
Det tar mellom ti og femten millioner år å danne fosfor i naturen. Og mens vi allerede har et par gode alternativer til olje, finnes det ingen alternativer til fosfor. Uten fosfor kan vi ikke produsere mat, skriver de australske forskerne.
Økt produksjon av biodrivstoff og økt forbruk av bønder i India og Kina legger enda mer press på verdens fosforreserver.
I Sverige planlegges byggingen av et toalett som kan skille ut fosforet fra folks urin, lagre det i tanker og redistribuere det til bøndene.
White sier dette er en kjempeidé, og han håper forskere verden rundt fortsetter å utforske nye muligheter for utvinning.
- Norge blant de verste
Anne-Kristin Løes er forsker ved Bioforsk Økologisk. Hun sier at Norge er blant de verste synderne når det gjelder overforbruk av fosfor i gjødsel.
Annonse
Hun sier reglene for bruk av fosfor i gjødsel har vært svært liberale her i landet, og at vi har lov til å tilføre 3,5 kilo fosfor per dekar i året. Men det er ingen vekster som fjerner så mye fosfor på en vekstsesong. I Sverige er tallet 2,2 kilo fosfor.
- Fosforinnholdet i norsk jord er mange steder ekstremt høyt. Særlig der det har vært mye hysdyrhold, fordi selv der bruker bøndene fullgjødsel for sikkerhets skyld, sier Løes til forskning.no.
Helt siden retningslinjer for bruk av fosfor i gjødsel kom har norske bønder brukt for mye av det livsnødvendige mineralet. Norsk jord er full av fosfor, men vi er heldige fordi jorda vår er full av jern som binder fosforet. Ellers hadde elver og fjorder vært fulle av alger.
Løes sier at norsk landbruk generelt har hatt god økonomi, og hun mener det synes på gjødselforbruket. I tillegg har norsk gjødsel vært prissatt slik at det har vært like lønnsomt for bønder å bruke fullgjødsel med fosfor i, som å bruke for eksempel kalsiumnitrat.
- Generelt er norsk jord heller sur, ikke direkte sur, men heller ikke basisk. Mange andre land i Europa har en mer basisk jord med mye kalk i. Vi har mye jern og aluminium i jorda som binder fosforet veldig hardt. Og da særlig hvis du tilfører fosfor gjennom gjødsel, sier Løes.
- Urettferdig fosforfordeling
- Går vi tom for fosfor vil vi i rike vestlige land ha en stor fordel i forhold til bønder i fattigere land hvor de ikke har hatt råd til fosfor, sier Løes.
Hun sier at jorda i tropene er den som virkelig binder fosfor, og det er bøndene rundt ekvator som burde hatt tilgang på de fosformineralene som er igjen i verden.
- Det pågår misbruk og luksusforbruk av fosfor i den vestlige verden, hvor jorda faktisk ikke trenger mer av mineralet, mens de stedene som faktisk trenger fosfor ikke har råd til det, sier Løes.