- Er du sulten nok, velger du vel heller å spise mat som er produsert ved hjelp av nanoteknologi, enn å ikke få mat, mener Terje Berg.

Han kaller seg futurist, jobber i firmaet Innovation Studios og har vært engasjert og interessert i nanoteknologi siden 1990-tallet. Han var nylig en av foredragsholderne på Forskningsrådets matprograms konferanse Nye trender og utfordringer innen mat og miljø.

- Ved å bruke nanoteknologi i matproduksjon, kan man bedre plantenes egenskaper, for eksempel ved å sørge for at de utnytter næringsstoffene i jorda bedre.

- Men på den annen side, man vet jo ikke hvilke konsekvenser dette vil få for resten av økosystemet på stedet, sier Berg.

Nano-mat med nye egenskaper

I teorien er det meste mulig innenfor nanoteknologi. Man kan endre et produkts egenskaper, slik at man for eksempel reduserer fettinnholdet i kjøtt, tilsetter ekstra proteiner, eller fjerner stoffer som utløser allergi.

Man kan gi maten ny smak, ny farge eller “non-stick-egenskaper”, slik at maten ikke svir seg når du steker den i pannen, eller at ketchupen glir lettere ut at flasken.

Det er også mulig å rense vann for skadelige stoffer, eller å gjøre saltvann til ferskvann for den del. Eller man kan lage mat, fullstendig kunstig, i et laboratorium.

- Dette er teoretisk mulig, men som med alt annet er det et spørsmål om hvem som skal betale, sier Terje Berg.

Holde pusten i 45 minutter

Til nå har det vært romfartsindustrien og militæret som har vært av de ivrigste på å forske på nanoteknologi. I stedet for å ta med mat ut i rommet, håper man at man i fremtiden kan lage sin egen mat ved hjelp av nanoteknologi.

Og i USA forskes det blant annet på å utvide soldaters lungekapasitet slik at de kan holde pusten i 45 minutter.

I EUs 6. rammeprogram ble det dessuten bevilget 17,6 milliarder Euro på forskning på nanoteknologi. Det skjer også mye ute i hver enkelt bedrift:

- Sist jeg sjekket var det over 400 bedrifter i verden som jobbet med nanoprodukter i mat, sier Terje Berg.

Effektiv sporing av mat

Fremtidsforskeren tror nanoteknologi på kort sikt kommer til å få størst betydning for sporing av mat, og dermed også matsikkerhet.

- Teknologien finnes, og jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er implementert i norsk mat ennå. Da ville man for eksempel unngått at det tok så lang tid før man klarte å finne kilden til e.coli-smitten fra Gilde i 2005, mener han.

Når man bruker nanoteknologi i forbindelse med sporing av mat, vil det si at produktene utstyres med et identitetsmerke der det kan avleses hvilken gård grisen kommer fra.

Det ville for eksempel bety at man ikke behøvde å trekke alle produkter fra et parti tilbake, dersom det oppsto sykdom i en besetning, men bare det kjøttet som kom fra den infiserte besetningen.

Lovverket for tregt

Så godt som all utvikling innen nanoteknologi foregår andre steder enn hos lovgivende myndigheter. Berg ser absolutt at dette kan være problematisk.

- Utviklingen går så fort at lovverket ikke har en sjanse til å følge med. I praksis blir det bedriftene selv som må ta de etiske beslutningene, og vurdere risikoen ved å innføre de nye produktene på markedet, sier han.

Terje Berg skulle ønske at man fikk en offentlig debatt om bruken av nanoteknologi. 

- Det virker som om kunnskapen om feltet er ganske liten. Og det er synd, siden dette er et felt der utviklingen kommer til å gå enormt raskt i tiden som kommer.

Nanoteknologien har gitt oss en verktøykasse som vil ha betydning for svært mange ting som påvirker våre liv, mener han.