Norsk potet har de siste årene tapt markedsandeler til importpoteter. Forskerne jobber på flere områder for at forbrukerne oftere skal plukke norsk potet i butikkhyllene.  (Foto: Mai Onsrud, Bioforsk)
Norsk potet har de siste årene tapt markedsandeler til importpoteter. Forskerne jobber på flere områder for at forbrukerne oftere skal plukke norsk potet i butikkhyllene. (Foto: Mai Onsrud, Bioforsk)

Stygge, norske poteter blir penere

Uansett hva vi spiser i jula, foretrekker de fleste av oss pene, utenlandske poteter fremfor de stygge, norske.

Published

Mer om poteten

Les mer om norsk potet på www.potet.no. og om sølvskurv og andre skallsykdommer på http://leksikon.bioforsk.no/

Norge har tredoblet importen av poteter de siste fem årene. Salget av norske poteter har stupt med over 30 prosent.

Årsaken er i stor grad at forbrukerne vil ha poteter som ser pene ut, og som ikke er for store. Bama og Gartnerhallen innførte derfor strengere sorteringskrav i høst. Det betyr at poteter som ikke holder mål når det gjelder utseende, ikke vil bli solgt i butikkene.

Dette utløste en rekke protester blant forbrukere og bønder, blant annet gjennom Facebook-gruppen «Stygge poteter – ja takk».

Målet for norsk potetproduksjon er at 80 prosent av potetene som blir solgt i 2077 skal være norske.

Hvorfor er norske poteter så stygge?

Feil på poteten kan ha fysiske årsaker, men også skyldes bakterier og sopp som fører til alt fra fullstendig råtne poteter til poteter med mindre delikat utseende.

I 2009 og 2010 sjekket forskere norske poteter for mulige skallsykdommer. Og de fant soppsykdommen sølvskurv i alle partier. Blæreskurv, vorteskurv og svartprikk ble funnet i 70-80 prosent av prøvene. Bakteriesykdommen flatskurv var til stede i over halvparten av potetpartiene.

Slik ser en potet som er infisert med sølvskurvsopp. (Foto: Merete Wiken Dees, Bioforsk)
Slik ser en potet som er infisert med sølvskurvsopp. (Foto: Merete Wiken Dees, Bioforsk)

– Klimaforskjeller er en av hovedårsakene til at disse soppene er mer utbredt på norsk potet enn på utenlandske. Samtidig bruker vi mindre kjemiske midler i produksjonen, sier prosjektleder Arne Hermansen, Bioforsk.

Sopp mot sopp

Et nordisk forskersamarbeid prøver nå å løse problemene med den svært utbredte sølvskurvsoppen. Sykdommen angriper poteten etter at den er høstet og gir overflateskader som av skjemmende sølvaktige flekker.

Den kan også gjøre at poteten ser skitten ut, og at den tørker ut under lagring.

– Vi har testet ut flere såkalte biokontrollagenter for å hindre utvikling av potetsykdommer under lagring. En av disse, en sopp, ser veldig lovende ut, sier May Bente Brurberg ved Bioforsk.

Soppen er tidligere godkjent for bruk mot andre skadeorganismer, og avgir ingen giftstoffer så langt forskerne kjenner til.

Norsk potet har de siste årene tapt markedsandeler til importpoteter. Forskerne jobber på flere områder for at forbrukerne oftere skal plukke norsk potet i butikkhyllene.  (Foto: Mai Onsrud, Bioforsk)
Norsk potet har de siste årene tapt markedsandeler til importpoteter. Forskerne jobber på flere områder for at forbrukerne oftere skal plukke norsk potet i butikkhyllene. (Foto: Mai Onsrud, Bioforsk)

– Foreløpige analyser av genuttrykk hos potetknoller som har blitt behandlet med soppen og smittet med sølvskurv, tyder på at den blant annet trigger plantens naturlige forsvarsrespons. Vi er svært spent på resultatene fra dette forsøket, sier Brurberg.

Ren og blank

Poteter har vært en viktig del av norsk kosthold i 250 år. Rotknollen har de siste årene fått et ufortjent dårlig rykte. Forskere skal prøve å øke norske poteters konkurransekraft.

– Norske poteter taper i konkurransen mot importpoteter blant annet fordi forbrukeren foretrekker mindre poteter som koker fortere og er enklere å tilberede på andre måter, forklarer Eldrid Lein Molteberg, også fra Bioforsk.

– Dessuten er kvaliteten på skallet blitt viktigere. Forbrukeren krever at poteten ser delikat ut – med skallet på.

Forskerne definerer skallkvaliteten gjennom hvor godt skallet sitter, mengde skurv, farge og blankhet. Målet er at poteten skal se penest mulig ut når den tas opp av jorden om høsten og deretter behandles og lagres slik at den holder seg godt.

I fjor startet en serie med feltforsøk med sortene Asterix og Mandel for å finne flere svar på hvordan jordkvalitet og klima påvirker utseendet på poteten.

– Resultatene fra fjorårets feltforsøk viste stor variasjon i skallkvalitet innenfor hver jordart, og vi kan foreløpig ikke si at en jordart gir penere poteter enn andre. Lettleire ga generelt noe mer melne poteter enn silt og sand.  Resultatene fra årets feltforsøk vil være klare i mars, sier Molteberg.