De fleste bønder vet at hvis de planter visse kombinasjoner av ulike planter, fremmer det variasjonen av insekter, øker plantenes produktivitet og forbedrer hele områdets økologiske helse.

Det de fleste bønder - og forskere - hittil ikke har visst, er at samme prinsipp også gjelder når de holder seg til én avling og én art: Også for planter er innavl skadelig.

Det er for så vidt ingen nyhet tidsskriftet Science her bringer. Man har lenge visst at jo mindre genetisk variasjon du har på poteter, gulrøtter eller korn, jo større er sjansen for at hele avlinga - kanskje hele avlinga i hele landet - slås ut av sykdom og parasitter.

God økologi

Nyheten er snarere at innavl også gir dårlig økologi - og følgelig mindre avlinger.

Gregory Crutsinger ved University of Tennessee i Knoxville studerte felt med gullris. Han startet med å samle genetisk litt ulike planter, planter som vokste et stykke unna hverandre. Fra denne samlingen plantet han 63 atskilte felt.

I noen av feltene var plantene identiske, i andre var det stor variasjon.

Deretter fulgte han plantefeltene nøye gjennom sesongen, og gjorde noe en og annen entomolog har gjort før ham: Han samlet, artebestemte og talte opp hvert eneste insekt han fant på hver eneste plante - til sammen 36 997 individer fordelt på mer enn 130 arter.

Flere insekter

Crutsinger fant at gullrisfeltene med størst genetisk variasjon ikke bare hadde flest insekter, men også flest ulike arter. Felt med planter samlet fra 12 forskjellige lokaliteter hadde 27 prosent flere forskjellige typer insekter kravlende, gravende, klatrende og gnagende, enn felt med planter bare fra en lokalitet.

Her bør vi merke oss at en liknende effekt i plantefelt med ulike arter kunne vært forklart med at flere arter gir mat til ulike insekter - og at ulike insekter gir mat til enda flere ulike arter rovinsekter.

Men hva er grunnen til at én art, gullris, gir flere insekter når den utviser større genetisk variasjon?

Crutsinger mener det kan forklares på en av to måter: Enten tilbyr gullrisfeltene med store genetisk variasjon mer mat til insektene, eller så tilbyr de mat av høyere kvalitet.

Nærmere analyser viste at insektvariasjonen i genetisk variable plantefelt hadde økt, uavhengig av produsert biomasse. Så det dreide seg ikke om noe så enkelt som mer ma.

Genetisk variasjon gir bedre kvalitet

Dette tolket han dit hen at plantefelt med høyere genetisk variasjon gir bedre kvalitet på plantene.

Og for de som blir bekymret for at denne høye matkvaliteten tiltrekker seg flere insekter, husk at stor artevariasjon blant insekter beskytter mot at én art tar av i antall og reinspiser hele åkeren.

Rein økologi, med andre ord.

Referanse:

Crutsinger et al
Diversity Produces Productivity
Science 18 August 2006:
Vol. 313. no. 5789, p. 888