Med frø tilpasset norsk klima kan det bokstavelig talt åpne seg en ny verden - både for dyrkere og forbrukere.

– Jeg håper det norske grønnsakmarkedet ser litt annerledes ut om noen år. En skal ikke glemme de vanlige grønnsakene, men vi er veldig fokusert på de tradisjonelle lagringsgrønnsakene.

– Asiatiske grønnsaker kan utvide sesongen med ferske grønnsaker dyrket på friland i Norge. Dette gir oss nye, spennende matopplevelser som igjen er med på å øke konsumet av grønnsaker.

Det mener forsker Siv Lene Gangenes Skar ved Bioforsk Øst Landvik i Grimstad. Hun leder prosjektet Frøproduksjon av nye grønnsaker i Norge, hvor målet er å oppformere økologiske frø som kan tilpasses våre forhold.

Tilpasser frø

– Frø har en fantastisk evne til å omstille seg det miljøet de er i. Frøene som testes har mange gener, og vi prøver å presse frem de genene som egner seg godt for vårt klima.

– De må takle mye frost og lys, og kan ikke blomstre før grønnsakbladene er godt utviklet som produkt, sier Skar.

I dag må slike frø importeres fra Nederland, Kina eller Japan. Disse frøene er dyrket for produksjon ved andre breddegrader, og de har vanskelig for å tilpasse seg til lange, lyse sommernetter i Norge.

Disse frøene har derfor gitt planter som lett går i stokk.

Tøyer sesongen

Noen av sortene som prøves har en forholdsvis kort vekstsesong. De kan høstes etter 6–8 uker, og er robuste nok til å tåle et norsk høstklima. Det gir muligheter for å utvide en tradisjonell sesong.

– Det er vanlig å så på våren og høste i juli/august. Det fungerer ikke for disse grønnsakene, som vil blomstre allerede i juni. De nye sortene kan derfor såes i juli og høstes i august/september.

– Dermed kan en få delt produksjonen, slik at dette kan bli tilleggsproduksjoner til vanlige norske grønnsaker, sier Skar.

Prosjektet dreier seg om å dyrke økologiske frø, og Skar peker på at en produksjon ut over høsten miljømessig kan være et positivt bidrag for å binde nitrogenet til jorda.

Etterlyser råvarer

En tidligere forbrukerundersøkelse blant innvandrere i Norge avdekket et savn på hele 2200 produkter, hvorav 950 var planteprodukter.

Mange av disse artene kan fint dyrkes under norske forhold, men de store frøleverandørene kan ikke tilby egnet frø for slik dyrking hos oss.

Forsøksringen i Telemark har gjennom et prosjekt samlet mye informasjon om eksotiske grønnsakarter.

Det er en tilgjengelig liste på rundt 950 planteprodukter, og hittil er i underkant av 100 grønnsaksslag klarert for dyrking i Norge. I Telemark er rundt 40 sorter dyrket med stort hell.

– Det er marked for nye grønnsaker, og forsøkene viser at mange av artene kan dyrkes i Norge. Da er det viktig at vi også kan få tilgang til frø som passer vårt klima, mener Siv Lene Gangenes Skar.

Så får tida vise om mizuna, shungiku, mangold og andre asiatiske grønnsaker vil få en større plass på det norske kjøkkenet, og dermed kanskje ikke lengre være fullt så eksotisk.

Prosjektet Frøproduksjon av nye grønnsaker i Norge er finansiert med midler fra Innovasjon Norge, Statens landbruksforvaltning og Grimstad Næringsråd.