Blir mat dyrere eller billigere i framtiden? Det finnes ulike måter å estimere prisnivået på matvarer framover.

Vel så viktig som matvareprisene, kan den andelen av årsinntekten som innbyggerne nytter til mat være. Engels lov sier at jo høyere inntekt en har, desto mindre andel av inntekten benyttes til mat.

Det er to grunner til at inntektsandelen til mat blir lavere: (1) Økt arbeidsproduktivitet utenfor jordbruket gir høyere inntekt for innbyggerne i landene, og (2) med økt arbeidsproduktivitet i jordbruket blir maten billigere.

Spørsmålet er om en kan forvente at utviklingen med lavere inntektsandel vil fortsette i en verden med globalisering og økonomisk vekst eller om det finnes viktige faktorer som begrenser denne utviklingen med relativt billigere mat.

Markedsøkonomi med økonomisk vekst og integrert omsetning mellom landene er avgjørende både for den totale etterspørselen og for produksjonskostnadene. Men jordbrukspolitikken, som landene fører, kan også påvirke kostnadene og prisene på jordbruksproduktene. 

Fattige land blir som rike

For å forutse hvordan økonomisk vekst og utvikling vil påvirke etterspørselen etter matvarer i fattige land, kan en anta at med økt inntekt og økonomisk vekst vil innbyggerne i disse landene tilpasse seg omlag på samme måten som det vi ser i rike velutviklede land. Denne antagelsen kan brukes til å anslå den forventede utviklingen i befolkningsvekst og matforbruket per innbygger.

Den første virkningen av økonomisk vekst og økt inntekt er økt forbruk av mat. Folketallet øker, færre barn dør og med økt inntekt øker også forbruket av husdyrprodukter.

Etter hvert som inntekten blir høyere får kvinnene mer utdannelse og kvinnene føder vanligvis færre barn. Med i gjennomsnitt to barn per kvinne, som er vanlig ut fra det vi ser i økonomisk velutviklede land, går antall innbyggere mot stabilitet.

Det er noe usikkerhet knyttet til denne forutsetningen. Det gjelder land med religion og kultur som ikke aksepterer barnebegrensning. Men i en mer integrert verden har vår vestlige kultur vist seg å ha en betydelig spredningseffekt og med høyere utdannelse er det grunn til å anta at kvinnene for eksempel i muslimske land tilpasser seg mer likt kvinnene i den vestlige verden.

Mindre av budsjettet går til mat

Selv om det er usikkerhet knyttet til forskjellige beregninger av inntektsandelen som nyttes til mat i ulike land, viser alle kjente undersøkelser at når innbyggernes gjennomsnittsinntekt i landene øker, synker budsjettandelen som husholdningene nytter til mat.

Høyere inntekt øker forbruket av husdyrprodukter og andel av planteprodukter blir mindre. Med økt andel av husdyrprodukter kreves det et større jordbruksareal til matproduksjon.

Men også med større forbruk av kjøttprodukter ser det ut som Engels lov er gyldig. I USA med høyt kjøttforbruk og høy inntekt er inntektsandelen til mat 18 prosent. I de fattige landene i verden bruker innbyggerne over 50 prosent av inntekten til mat.

Arbeidskraft betyr mest

Jordbruksarealene i verden kan utyttes bedre og nye arealer kan tas i bruk. De jordbruksarealene som er i bruk, kan produsere mye mer enn de gjør nå.

På de jordbruksarealene som finnes kan matproduksjonen dobles. Det finns også rikelig med viktige gjødselstoffer: fosfor, kalium og nitrogen.

I havene er det et stort potensial for matproduksjon. Dette viser at det ikke er ressursbegrensninger som er avgjørende for hvor mye jordbruksprodukter som produseres i overskuelig framtid. Produksjonen av jordbruksprodukter er bestemt av forhold som påvirker økonomien i jordbruket i det enkelte land.

Marginalkostnadene for arealer, energi og andre naturressurser kan komme til å øke. Men den produksjonsfaktoren, som har hatt mest betydning for prisen på jordbruksproduktene, er arbeidskraften.

Teknisk utvikling har ført til økt arbeidsproduktivitet, det har vært avgjørende for at lønningene øker og for at jordbruksproduktene har blitt billigere. Økt arbeidsproduktivitet skyldes i hovedsak at arbeidskraft blir erstattet med maskiner, muskelkraft med fossilenergi og teknisk utstyr.

Energiprisene kan bryte utviklingen

Økt forbruk av kunstgjødsel gir økt avling per dekar og mer konsentrert dyrefôr øker avdråtten per dyr. I framtiden kan genteknologi og datateknologi øke arbeidsproduktiviteten på en måte som er vanskelig å forutse.

Det spørsmålet vi kan stille er om det finnes noe som gjør at utviklingen med økt arbeidsproduktivitet ikke kan fortsette.

Lønnsomheten ved å erstatte arbeidskraft med fast og flytende kapital (olje, kraftfôr, gjødsel og så videre) er i stor grad avhengig av energiprisene. Økte energipriser kan bryte den langsiktige utviklingen med økt arbeidsproduktivitet.

Utviklingen i energiprisene synes det å være delte meninger om. En betydelig økning i oljeprisen kan bryte den trenden vi har hatt med økt arbeidsinntekt og økt arbeidsproduktivitet i jordbruket. Dette kan forsterkes ved at marginalkostnadene ved å bruke mer av andre naturressurser også øker.

Mangel kan gi ny teknologi

Mot dette kan det hevdes at tidligere har mangel på viktige ressurser og høye priser ført til utvikling av ny teknologi og nye ressurser. Dette sikrer den økonomiske veksten i land med markedsøkonomi.

Malthus fremholdt på slutten av syttenhundretallet at matmangel kom til å begrense økningen i antall innbyggere i landene. Han oppfattet på det tidspunktet ikke hvor stor betydning ny teknologi ville ha.

Vi kan lett gjøre den samme feilen i dag. Ny teknologi gir oss helt andre muligheter som er vanskelige å forutse. Med tanke på framtiden skaper endringer i det globale klimaet usikkerhet, fram til nå har klimaendringer hatt liten betydning for tilpassingen i jordbruket.

Rike bruker minst på mat

I de økonomisk velutviklede landene har jordbrukspolitikk og ny teknologi ført til overkapasitet og overproduksjon. I flere rike land vil det være mulig med kjent teknologi å produsere like mye, som i dag, med enda færre sysselsatte.

Men selv om jordbrukspolitikken fører til ekstra kostnader har økt økonomisk vekst ført til at andelen av inntekten som nyttes til mat er mindre i rike enn i fattige land. Denne utviklingen vil en forvente at vil fortsette.

Økonomisk vekst og landenes jordbrukspolitikk vil øke matvareprisene, men inntekten i fattige landene øker og andel av innbyggernes inntekt som nyttes til mat blir mindre.

Konklusjon

Konklusjonen min bygger på en forutsetning om at ved økonomisk vekst og utvikling vil befolkningsveksten og matforbruket per innbygger i utviklingslandene tilpasse seg på tilsvarende måte som det en ser har skjedd i de rike og velutviklede landene.

Når inntekten i gjennomsnitt per innbygger er kommet opp på et gitt nivå i utviklingslandene vil folketallet i landene slutte å øke og forbruket av mat per innbygger stabiliserer seg. Hvor lang tid det vil ta før stabilisering i etterspørselen inntreffer er vanskelig å forutse.

I overskuelig framtid er det ikke noe som tyder på at antall personer i verden kan bli så høyt at det blir mangel på naturressurser for å produsere den maten som trengs.

På de jordbruksarealene som finnes kan matproduksjonen dobles og i havene er det et stort potensial for matproduksjon.

Det er den økonomiske utviklingen i landene som er avgjørende for hvor stor produksjonen av jordbruksprodukter vil bli.

Økt inntekt for innbyggerne i fattige land fører til en større andel med husdyrprodukter i kostholdet. Det krever at mer arealer nyttes til jordbruksproduksjon. Selv om det er tilfellet vil gjennomsnittsinntekten øke så mye at andel av inntekten som nyttes til mat blir mindre.

Om utviklingslandene kommer til føre en jordbrukspolitikk som øker kostnadene ved matproduksjonen, slik de rike landene gjør, vil det ha liten betydning for den andelen av innbyggernes gjennomsnittsinntekt som brukes til mat. Økonomisk vekst og landenes jordbrukspolitikk vil øke matvareprisene, men inntekten i de fattige landene øker og andel av innbyggernes inntekt som nyttes til mat blir mindre.

Prisene på energi avgjør om det er lønnsomt å erstatte arbeidskraft med fast og flytende kapital. Hvordan energiprisene kommer til å utvikle seg er bestemt av oljeprisen og av teknologisk utvikling.