Klimaendringer kan øke matproduksjonen

Dersom spådommene om den varslede globale oppvarmingen viser seg å slå til, kan det bety at den totale jordbruksproduksjonen i verden øker. Men fordelingen vil bli helt annerledes enn i dag.

Publisert
"Er vi framtidas kornprodusenter?"
"Er vi framtidas kornprodusenter?"

Norsk mat fra sjø og land (Matprogrammet)

Ligger under Forskningsrådet, og har et samlet budsjett på 133 millioner kroner fra fire ulike departementer og Forskningsfondet.

Mål for programmet:

- Styrke innovasjon for økt konkurransedyktighet, verdiskaping og markedsorientering for norsk matproduksjon.

- Utvikle norsk matproduksjon slik at helse, kvalitet, etiske verdier, bærekraft og miljø blir godt ivaretatt.

- Bidra til at matforvaltningen har forskningsbasert og oppdatert kunnskap som grunnlag for sin forvaltning og for utforming av nasjonalt og internasjonalt regelverk.

- Bidra til styrking, arbeidsdeling og spissing slik at FoU-miljøene i sum har kompetanse på internasjonalt nivå innenfor områder av stor betydning for utvikling av næringsliv og forvaltning i Norge.

- Utnytte mulighet for god synergi mellom de marine og de landbruksbaserte næringene. 

Det vil i 2008 gjøres en gjennomgang av programmet, og dette vil trolig også resultere i justeringer av programmets mål.

Visjon:

Konkurransedyktige og innovative næringer som leverer norsk mat for framtida.

Franskmannen Bernard Seguin er medlem av FNs klimapanel og forskningsdirektør for klimastudiene ved Frankrikes landbruksinstitutt INRA.

Tirsdag var han foredragsholder på Forskningsrådets Matprograms konferanse ”Nye trender og utfordringer innen mat og miljø”.

Bedre i tempererte strøk

Prognosene om hvor mye gjennomsnittstemperaturen på jorda vil øke, varierer fra 1,8 ° C til 4 ° C frem mot år 2100.

- Om ti år vet vi mer om hvordan det faktisk kommer til å bli, mener klimaforskeren.

Seguin er nokså sikker på at forholdene for det europeiske landbruket, isolert sett, kommer til å bli bedre dersom gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger.
 

- I tempererte områder vil forholdene for å drive jordbruk bli bedre, men i tropiske områder vil det bety en katastrofe, sier han.

Med andre ord kan situasjonen om noen år bli at vi i Norge i stedet for å importere mat fra sørlige strøk, vil kunne eksportere den delen av jordbruksproduksjonen vi ikke trenger selv.

- Det er ikke usannsynlig at det kan dyrkes både mais og hvete i deler av Norge.

- Tar du da hensyn til det faktum at svært mye av jordarealet i Norge ikke er egnet til matproduksjon?

- Det er selvfølgelig en faktor. Jeg kjenner ikke så godt til Norge spesielt, men har sett en del på områder i Kazakstan og Hvite-Russland, for eksempel. Der er det god jord, og store områder som egner seg til dyrking av både korn og mais, mener Seguin.

Engelsk vin

Noe som selvfølgelig faller en franskmann tungt for brystet, er å betrakte prognosene for fremtidig vinproduksjon. Allerede nå har franske vinbønder begynt å merke negative effekter av klimaendringene, fordi det rett og slett blir for varmt og tørt.

Seguin tror at Storbritannia, Sverige og Danmark om noen år kan bli bedre vindistrikter enn Bordeaux og Champagne, sier franskmannen.

Men fortell en franskmann at han i fremtiden skal drikke engelsk vin!

- I middelalderen ble det faktisk dyrket vindruer i England. I en periode fra år 1000 til år 1400 var temperaturen i deler av Europa noe høyere enn den er nå. Dere har vel hørt om vikinger som dyrket korn på Grønland, spør Seguin.

- Ja, hvordan kunne det skje?

- Oppvarmingen som skjedde i den perioden, var ikke en global oppvarming, men en regional oppvarming. Med andre ord, selv om det var varmt på Grønland, var det ikke tilsvarende mye varmere i hele resten av verden.

- Dette skyldtes nok andre forhold, som havstrømmer, ikke global oppvarming som vi opplever i dag.

Befolkningen øker også

Når temperaturen stiger samtidig som tilgangen av CO2 er god, vokser plantene mer og gir bedre avlinger. Plantene vil også klare å utnytte vannet bedre.

Derfor mener Seguin at det er realistisk at klimaendringene kan føre til økt jordbruksproduksjon, kloden sett under ett. Men det er likevel ikke sikkert det kommer til å være nok til å mette en stadig voksende befolkning.

- Den største utfordringen er at befolkningsveksten øker mest i de delene av verden der jordbruksproduksjonen kommer til å minke. Her må det politisk styring og samarbeid mellom nasjonene til, mener Bernard Seguin.

Hetebølger og regntid

Men, selv om klimaforskeren spår en til dels lys fremtid for europeisk jordbruk, bør ikke norske bønder åpne champagneflaskene riktig ennå.

For i følge med høyere temperaturer, kommer hetebølger, kraftige, langvarige regnskyll, mer vind og mer tørke.

Trolig vil vannmangel bli en stor utfordring for fremtidens bønder. I dag er 14 prosent av verdens landbruk basert på kunstig vanning, og 80 prosent av ferskvannet i verden brukes til å vanne landbruksområder.

Kun økologisk

Bernard Seguins kollega i FNs klimapanel, professor Jørgen E. Olesen ved det Jordbruksvitenskapelige fakultet ved Aarhus universitet, mener landbruk basert på kunstig vanning må avvikles.

- Dette er i strid med naturen, og tærer på ressursene, sier han.

Olesen mener landbrukets måte å bidra til løsning av klimaproblemene, er å gå over til et totalt økologisk landbruk, fullstendig uten bruk av fossile brensler i produksjonen.

- Hvordan skal man klare å produsere nok mat til verdens befolkning da, lød et spørsmål fra salen.

- Vi må alle spise mye mindre kjøtt, repliserte Olesen.

- Vi spiser ikke gress

Professor Maggie Gill ved universitetet i Aberdeen, er ikke enig i den konklusjonen.

- Som vi alle vet, er store deler av jordbruksarealet i både Norge og Skottland beiteland. Disse områdene er vanligvis uegnet til annen matproduksjon. Og siden mennesker ikke spiser gress, vil det i lys av dette kunne være vel så bærekraftig å spise kjøtt, som å ha et vegetarisk kosthold, sier hun.

Gill mener også det tas mange forhastede beslutninger om hvordan man skal løse klimaproblemene nå, fordi politikerne ikke tar seg tid til å vente på at forskerne har funnet sine konklusjoner.

- Klimapolitiske beslutninger tas på alt for tynt grunnlag, avslutter hun.