Det var mye blåbær i fjor, både i Norge og Sverige. Men de siste årene har det blitt færre blåbærris å høste i nabolandet. (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix)
Det var mye blåbær i fjor, både i Norge og Sverige. Men de siste årene har det blitt færre blåbærris å høste i nabolandet. (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix)

Store trær truer blåbær

De svenske skogene gror igjen, og det gir mindre blåbær. Men trenger plukkerne å bekymre seg?

Published

Det går nedover med blåbær i Sverige, melder Sveriges lantbruksuniversitet (SLU).

Siden 1999 er det blitt 20 prosent mindre blåbærlyng i områder der det er lov å drive skogbruk, viser tallene fra årets skograpport.

– Flere og større trær i skogen gir økt konkurranse, sier Jonas Dahlgren i en pressemelding fra SLU.

Han jobber med Riksskogstaxeringen, en årlig undersøkelse av de svenske skogene.

Mørk skog

Tilgang til lys er det som gjelder for blåbærene, forteller forsker Rolf Nestby. (Foto: Jon Schärer)
Tilgang til lys er det som gjelder for blåbærene, forteller forsker Rolf Nestby. (Foto: Jon Schärer)

Det er lyset som er problemet, forklarer Rolf Nestby. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og godt kjent med forholdene som blåbær trenger for å trives.

– Det er veldig typisk at du finner blåbær på hogstflater, der det er lys. I tett granskog er det kanskje lyng, men aldri bær, sier Nestby til forskning.no.

Den svenske rapporten om blåbærbestanden tar ikke for seg nasjonalparker eller naturreservater. For problemet med gjengroing gjelder særlig i hogstfelt, ifølge Nestby.

– Når skogbrukerne planter, går det fint til å begynne med. Det går ti år før det blir størrelse på trærne og kanskje 20-30 år før blåbærene ikke trives lenger.

Rekordår i fjor

Til tross for at det har blitt mindre blåbærlyng de siste årene, var det i fjor svært mye blåbær i de svenske skogene. 639 millioner kilo tilsvarer 60 kilo på hver svenske.

Mengden svinger fra år til år. Også 2012 og 2015 var gode år for plukkerne i Sverige. Mens i 2011 var det bare 266 millioner kilo av de små blå.

Det var bra med bær også i Norge i fjor, ifølge Nestby, i hvert fall ut fra det han kunne se i Nord-Trøndelag der han bor.

Lokale forhold påvirker. Blåbærene liker for eksempel verken tørke eller for mye vann. Når insektene skal pollinere plantene, bør det helst ikke regne for mye.

Tjener penger på bær

I Norge er det ingen som kartlegger blåbærene systematisk, slik de gjør i Sverige.

Nestby tipper det skyldes at svenskene har gjort blåbær til en næringsvei. Hvert år strømmer horder av plukkere ut i skogen for å samle bær som skal selges. Det er liten interesse for dette i Norge, sier han.

Det er mye mer enn skogtetthet og mengden lyng som påvirker hvor mange bær det blir, forteller Nestby.

Hvis våren kommer tidlig og blåbærplanten blomstrer tidlig, kan det komme frost i blomsten.

Mange trenger blåbærene

Er det en vinter med lite snø, er blomsten også mer utsatt fordi den ikke kan gjemme seg under snødekket, noe Artsdatabanken tidligere har skrevet om på forskning.no. Noen ganger trenger blåbærplanten dessuten et hvileår før den blomstrer igjen.

Alt fra hjort til mus spiser blåbær. Elgen forsyner seg nok ekstra godt av plantene når de er smaksrike, ifølge Marcel Schrijvers-Gonlag, som er doktorgradsstudent ved Høgskolen i Hedmark.

Fortsatt mye igjen

Selv om bærene er viktige for hele økosystemet, mener Rolf Nestby at det ikke er fare på ferde når det blir mindre blåbærlyng i Sverige.

– Det er ikke noe problem ennå. Det er massevis av blåbær i skogen, sier han.

Færre busker kan derimot gå ut over dem som skal tjene penger på blåbærene.

– Da blir det mer kostbart å høste fordi det blir mer tråkking rundt. For vanlige folk tror jeg det går greit.

 

Referanse:

Institutionen för skoglig resurshushållning, Sveriges lantbruksuniversitet: SKOGSDATA 2017. Aktuella uppgifter om de svenska skogarna från Riksskogstaxeringen. Tema: Skogsmarkens kolförråd. Umeå 2017.