Annonse
Blåbær inneholder masse antioksidanter og har en gunstig effekt på helsa vår. I år er det massevis av dem ute i skogen. (Foto: Ove Bergersen, NTB scanpix)

Mot nye blåbærrekorder

Blåbærelskere, gled dere! I år ser det ut til å blir et spesielt godt blåbærår over det meste av landet. 

Publisert

I Norge er det ingen forskningsinstitusjoner som holder regnskap med blåbærsesongene og derfor ingen som gir bærprognoser. Det er det i Sverige.

Sveriges landbruksuniversitet (SLU) har nå sendt ut en pressemelding hvor de melder at årets blåbærsesong blir den beste siden 2003.

Unntaket er Norrland, der det er et normalår. Andre steder i Sverige er det dobbelt så mye blåbær som gjennomsnittet de siste 13 årene.

Bra i Norge også

Seniorforsker Rolf Nestby ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) kan slå fast at det ser svært bra ut også på denne siden av kjølen i år.

Selv holder han til i Midt-Norge og har hytte i Nord-Norge. Som privatperson med et vitenskapelig blikk ser han at bæråret blir godt begge steder.

Må hvile seg litt

Hovedårsaken mener han er at det var et dårlig blåbærår mange steder i Norge i fjor.

– Mye tyder på at blåbærplanten må ha et hvileår. Nå har den hatt et år på å bygge planten og lage blomsterknopper.  

Også været er viktig, forteller Nestby. Særlig på den tiden da insektene driver pollinering. Da bør det helst ikke være for mye regn.

Viktig for hele økosystemet

Svenske SLU melder at de aldri har sett så rikelig med blomster på blåbærriset i Sør-Sverige på de 14 årene de har registrert dette.

Blir det mye blåbær, blir det også mye ryper. De har bedre kull de årene det er mye blåbær, forteller Nestby.

Blåbær er en viktig beiteplanter også for hjortedyr og for mus.

– Blir det mye smak i blåbærene, vil elgen sannsynligvis foretrekke å spise dem framfor barskog fordi det er mye mer næring i dem enn i skuddene fra furua, forteller Marcel Schrijvers-Gonlag.

Han er doktorgradsstudent ved Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad og skriver doktorgrad om de blå bærene.

Bærene er viktig for hele økosystemet, fastslår Schrijvers-Gonlag.

Powered by Labrador CMS