At mange jevnlig legger slike raske måltider i handlevognene, er det ingen tvil om. 

For eksempel solgte matprodusenten Fjordland, som har vært i ferdigrett-markedet siden 1997, sin middag nummer 100 millioner tidligere i år.

Det er kjapt og enkelt, sier folk når forskere spør om hvorfor de velger middager som kun krever at du varmer vann i en kjele eller åpner døren til mikrobølgeovnen.

Samtidig kan flere bekymringer dukke opp som uventet dessert, i form av moralske dilemma.

Det viser resultater fra en ny Nofima-studie som skal publiseres til høsten i British Food Journal.

Bekymringer kommer til syne

Seniorforsker Nina Veflen Olsen på Ås har analysert gruppediskusjoner om ferdigmat, og svar fra intervjuer i tre fokusgrupper, med seks-sju deltakere i hver.

De moralske kvalene dukker opp både i samtalene og forskerens utspørringer.

- Det som gjerne kommer til overflaten først, er de positive momentene med ferdigrettene. Man vil spare tid, og bruke den på noe annet enn matlaging.

- Men etter en stund kommer også bekymringene. Deltakerne spør seg for eksempel om det er greit at maten ikke er hjemmelaget, om maten gir dem ønsket livskvalitet, og om barna deres ikke skal lære seg å lage mat, sier Olsen. 

Og; - Hva gjør de hvis de får uventede gjester? Med hjemmelaget mat er det jo stort sett litt ekstra å by fram, påpeker Olsen.

Emballasje og kjæledyr

Nofima-forskeren forteller videre at noen av deltakerne frykter at de bidrar til noe miljømessig negativt.

- Det som da framheves, er mengden emballasje å kaste. Men akkurat dette er todelt siden det også nevnes av enkelte som positivt at lite matrester kastes, sier Olsen. 

Andre bekymringer av det litt mer kuriøse slaget dreier seg om kjæledyrene i husstanden.

- Det var noen som lurte på hva de skulle servere katten, det blir jo mye mindre rester når man velger ferdigmiddager, sier Olsen.

Press utenfra

Olsen har fått bekreftet funnene fra fokusgruppene gjennom en spørreundersøkelse, som er en del av et EU-prosjekt, der man har sammenlignet motstand mot ferdigretter i Nederland, Norge og Finland.

Denne analysen er tidligere publisert i tidsskriftet Appetite.

- Det viser seg at folk opplever flere typer moralske dilemma knyttet til å spise ferdigretter.

- Et dilemma har utgangpunkt i press utenfra, hva omgivelsene direkte og indirekte gir utrykk for at du bør spise. Så dreier det seg også om egne følelser, sier Olsen.

Større aksept i Nederland

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at den sosiale aksepten for ferdigretter er større i Nederland enn i Norge og Finland.

Finland har det høyeste sosiale presset av de tre landene, opplyser Olsen.

Et slikt press, både fra andre og fra hva du selv føler er riktig, kan medføre skyldfølelse, og få folk til å avstå fra å kjøpe ferdigmat.

Det viser resultater fra et annet arbeid publisert i april i år i tidskriftet Food Quality and Preference.

Her har Olsen og kolleger undersøkt faktorer som øker eller minsker sannsynligheten for at en person kjøper en sunn ferdigrett.

Studien er foretatt med ferdigretter som foreløpig ikke er tilgjengelige på markedet i dag. Andre typer ferdigmat som for eksempel frossenpizza eller rømmegrøt, var ikke med i studien.

- Kommet for å bli

- Sannsynligheten øker derimot om produktet har god smak, og dersom vedkommende er kvinne og har høy utdanning, sier Olsen.

Hun er uansett ikke i tvil om at ferdigmat en trend som er kommet for å bli.

- Helt klart, og salget av ferdigretter vil sannsynligvis fortsette å øke. Ikke bare fordi vi får det travlere, men også fordi mange vil prioritere tiden til noe annet enn matlaging, sier Olsen.

Referanser:

The Convenience Consumer’s Dilemma. Nina Veflen Olsen. Akseptert for publisering høsten 2012 i British Food Journal.

Likelihood of buying healthy convenience food: An at-home testing procedure for ready-to-heat meals. Nina Veflen Olsen, Elena Menichelli, Oddvin Sørheim, Tormod Næs. Food Quality and Preference 24 (2012) 171–178.

Predicting consumers’ intention to consume ready-to-eat meals. The role of moral attitude. Nina Veflen Olsen, Siet J. Sijtsema, Gunnar Hall. Appetite 55 (2010) 534–539.