Annonse

Skal endre fôringsanbefalingene

Ny kunnskap om hvor lite melk kalvene får i seg får konsekvenser.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Kristian Ellingsen, Veterinærinstituttet)

Helsetjenesten for storfe og Tine rådgivning står bak dagens fôringsanbefalinger. Disse skal nå endres som følge av ny kunnskap om kalvens inntak av melk. Både per måltid og total mengde. 

- Vi er fornøyde med at det dukker opp nye forhold som viser at kalven kan få i seg mer melk. Ny nasjonal og internasjonal forskning følges nøye, og i den nye kalvebrosjyren vår er anbefalingene endret, bekrefter Anne Cathrine Whist, veterinær og fagspesialist for kalvehelse i Tine rådgivning.

Hun ønsker ikke å kommentere ordlyden i de nye anbefalingene, som kommer i juni/juli.

Ifølge Whist fikk kalven enda mindre mat tidligere, men økt oppmerksomhet på at kalven tåler mer melk enn tidligere antatt, har bidratt til en stadig endring.

Anne Cathrine Whist, veterinær og fagspesialist for kalvehelse i Tine rådgivning. (Foto: Norsk veterinærhøgskole)

- I tillegg har avl ført til at kalver har større tilvekst. Dermed må fôrrasjonene justeres. Dette er hovedgrunnen til at melkemengden har økt. Det er en fysiologisk grunn til at normene skal justeres hele tiden, sier Whist.

Hun er ikke uten videre enig i at anbefalingene hittil har ført til at kalvene sulter.

- Det er vanskelig å svare på. Husk at vi gir minimumsanbefalinger - ikke maksimum, og det er veldig individuelt hva de ulike bøndene gir. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden har dette under evaluering, og det er ikke noe i veien for at vi støtter opp under den forskningen som nå kommer. At vi ikke legger begrensninger, men at kalvene selv sier stopp, uttaler hun.

- Bra for kjøttproduksjonen

I Norges Bondelag følger man også denne forskningen nøye. 

- Hvis resultatet av denne forskningen kan føre til mer kjøtt per dyr, så er det meget interessant, sier næringspolitisk sjef Arild Bustnes.

Han påpeker at Norge er 20 prosent underdekket med storfekjøtt, og mangler 8-10 000 tonn storfekjøtt årlig.

- Derfor er det bra med alle tiltak som kan øke tilveksten, sier han.

Han vil ikke uten videre være med på at dagens kalver ofte er for tynne og ses på som stebarnet i fjøset.

- Jeg kjenner meg ikke helt igjen i den beskrivelsen. Men det er klart vi er opptatt av kalven og kalvefôring. Jeg må se nærmere på forskningsresultatene før jeg kan si mer om dette, sier han.

Powered by Labrador CMS