Nå har du kanskje både vaska gulvet og børi ved, og må løpe rundt for å finne de siste gavene.

Jula er en tid for alt annet enn avslapning, og det er ikke bare vi menneskene som opplever julestress.

Dyrene som snart skal fylle røddukede middagsbord kan for eksempel ha hatt en stressende tur til slakteriet.

Forskning viser at stress hos husdyr påvirker kvaliteten på kjøttet i forhold til mørhet, holdbarhet og farge, noe forskning.no blant annet skrev om tidligere i høst:

• Les mer: Mør, mørere, mørest

Forskning.no-leseren Petra tar dette enda litt lenger, og lurer på om stress hos dyrene også kan gi kjøtt som ikke er bra for oss å spise.

- Vi mennesker blir syke av negative ting som stress og sorg. Jeg lurer på om maten som kommer fra dyr som ikke blir behandlet bra, virkelig er sunn for oss? spør Petra.

- Viktigere hva de spiser

Eli Gjerlaug-Enger er avlsforsker hos Norsvin, og forteller at avlsforskere blant annet jobber med å eliminere stress.

- De dyra som har god kjøttkvalitet er de som ikke har høyt stressnivå.

Gjerlaug-Enger tror imidlertid ikke at stress påvirker sunnhetsgraden på kjøttet.

- Stress forandrer for eksempel ikke proteinsammensetning, vitamininnhold og mineraler.

- Av alt forskningsmaterialet jeg har sett på, har jeg ikke sett noen sammenheng mellom stress og mindre sunt kjøtt, legger hun til.

Gjerlaug-Enger sier det er viktigere å se på hva dyra spiser når det gjelder hvor sunt kjøtt vi får.

I tillegg hjelper regelverket vårt mot husdyrstress, mener hun.

- Sammen med Sverige og Sveits har vi verdens strengeste regelverk for hold av gris.

Hun legger til at griser får ting å leke med i bingen, fordi de blir stresset hvis de ikke får nok aktivitet.

Norsvin er et samvirkeforetak som eies av norske svineprodusenter

Åtte timers kjøretur

Det er mye som kan stresse julegrisen. Forskerne vi har snakket med nevner flere eksempler:

I tillegg til mangel på aktivitet kan støy, ukjente hanner i bingen og lang transport til slakteriet være stressende for dyrene.

I følge norsk regelverk kan ikke slaktedyr transporteres lenger enn åtte timer. I spesielle tilfeller kan dette utvides til 11 timer hvis man søker om godkjenning.

Alle forskning.no har snakket med til denne artikkelen er enige om at ingen er tjent med stressede dyr, ettersom det både går ut over dyrevelferden og at kjøttet blir dårligere av det.

Hvorvidt det gjøres nok for å gi dyrene en stressfri hverdag er det derimot uenighet om.

Ikke overbevist

Ann-Margaret Grøndahl er forsker hos Veterinærinstituttet.

Hun er ikke overbevist om at loven sikrer husdyrene mot stress.

- Det kan se fint ut i forskriften at de skal være aktivisert, men så blir det hva som faktisk gjøres, og der kan det nok variere mye.

Grøndahl forteller om et forskningsprosjekt Veterinærinstituttet er med på i disse dager.

Prosjektet tar for seg hvordan avstand til slakteriet påvirker dyrevelferd og kjøtt.

Grøndahl mener dette forskningsprosjektet er viktig fordi slakteristrukturen har endret seg her i landet de siste tiårene. Mange mindre, lokale slakterier er nedlagt, og tilbake har vi et fåtall, store slakterier.

- Dette fører til at mange dyr utsettes for lang transport, og mange steder er det smale, svingete og humpete veier, noe som er stressende for produksjonsdyrene, skriver hun i en e-post til forskning.no.

- Forbrukerne krever stadig billigere mat, og dette fører til at alle ledd i husdyrproduksjonen ser på mulighetene til å redusere utgiftene. Dette går nok dessverre ofte ut over dyra, avslutter Grøndahl.

Lite forskning

Hitill har det ikke blitt forsket noe særlig på hvordan stress hos husdyr påvirker sunnheten på kjøttet.

Flere mener at mangelen på forskning kan skyldes at det ikke er noen grunn til å tro at kjøttet blir usunt for oss å spise.

- Så lenge stressfaktorene er noe som skjer i forbindelse med frakt og slakting, er det ingen grunn til å tro at det går ut over næringsinnholdet, sier Laila Aass.

Aass er forsker ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap ved Universitetet på Ås (UMB).

Hun jobber mest med genenes betydning for produktkvalitet hos storfe, men ser også på miljøfaktorer som stress.

- Hvis dyr blir vanstelte, slik at de utvikler for eksempel infeksjoner, kan man tenke seg at det kan påvirke næringsinnholdet, legger hun til.

Forskeren presiserer at dyr med infeksjoner blir identifisert av næringsmiddelkontrollen på slakteriet, og går til destruksjon.

Tørt og hardt

Laila Aass forklarer at stress hos storfe kan gi noe som heter DFD-kjøtt. Det står for Dark, Firm and Dry, altså mørkt, tørt og hardt.

- Dette påvirker holdbarheten, forklarer Aass.

DFD kommer av at energilagrene i muskelen blir tømt før slakting, og at en ikke får et naturlig pH-fall når dyret er dødt.

Forskeren sier at det er lett å se dette på kjøttet, og at slikt kjøtt skilles ut på slakteriet.

At det skilles ut betyr ikke nødvendigvis at det ikke brukes.

Aass forteller at DFD-kjøtt ikke kan brukes til biffkjøtt som skal mørnes, men i stedet går til produkter man salter, røyker eller varmebehandler, som spekepølser.

Lyst kjøtt

Stresset gris kan få motsatt effekt av storfe. Kjøttet blir lyst og veskedrivende, noe som kalles PSE-kjøtt (Pale, Soft and Exudative).

I følge forskere hos Norsvin var PSE-kjøtt en genfeil som gjorde at grisene ikke tålte påkjenningen av transporten til slakteriet.

Forskerne sier at dette har blitt avlet vekk, og ikke finnes hos norske griser i dag.

Det er mest typisk at storfe utvikler DFD-kjøtt ved stress, fordi de har mindre energi, eller glykogen, i muskulaturen.

Griser kan imidlertid også få DFD, hvis de er sultet og utsatt for langvarig stress, i følge forsker Eli Gjerlaug-Enger hos Norsvin.

Lite langtidsstress

Levetiden for slaktedyr er ofte så kort at langtidsstress ikke gjør seg gjeldende, men noen få purker lever et langt liv før de slaktes.

I følge statistikk fra animalia.no slaktes det rundt 1,5 millioner svin i Norge hvert år.

95 prosent av grisene som havner på middagsbordet til jul og hverdags her i landet er det som kalles slaktegriser. Disse slaktes når de er rundt fem måneder gamle.

Purker utgjør bare fire prosent, altså slaktes det omtrent 70 000 purker hvert år i Norge.

Det finnes ikke konkret statistikk på hvor gamle purkene er når de slaktes, men gjennomsnittlig slaktes purker etter tre kull. Da er de mellom 1,5 år og tre år gamle, i følge Animalia.

I noen tilfeller blir purkene slaktet senere i livet.

Purker blir julepølse

Tor Olav Brandtzæg er informasjonssjef hos Nortura, sammenslåingen av Gilde og Prior.

Han forteller at kjøttet fra purkene ofte brukes til produksjonsskjøtt og pølser.

- Det handler om størrelse og grovhet på kjøttet. De beste filetene får du fra griser som er mindre enn purka.

Men Brandtzæg tror ikke at levealder påvirker sunnheten på kjøttet.

- Stresspåvirkning på kjøtt skjer ofte ved plutselige hendelser, for eksempel på slakteriet eller ved transport. Stressede dyr er både dårlig dyrevelferd og gir dårlig kvalitet på kjøttet, vi har derfor et opplegg for å stresse dyrene minst mulig, sier han.

Informasjonssjefen forteller at veldig få transporter er så lange som de åtte timene loven tillater, men mener også at korte transporter kan være ugunstig.

- Grisen blir for eksempel stresset ved av- og pålastning, så korte turer kan føre til mer stress fordi det blir mer intenst for dem når de ikke får roet seg ned på bilen.