Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Synes du det lukter ille av svinekjøtt, betyr det altså verken at du er mer sær og vanskelig eller en mer trent matkjenner enn resten av selskapet.
Det betyr bare at du har dobbelt opp av en viss variant av gener.
Denne genvarianten har nemlig gjort enkelte lukt-reseptorer i nesa di i stand til å oppdage den vonde, stikkende lukta av androstenon, et stoff som kan finnes i kjøtt fra råner.
- Jeg tror dette er første gang man har klart å koble visse gener helt entydig til smakspreferanser, sier professor Bjørg Egelandsdal fra Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).
Hun har jobbet nettopp med androstenonlukt, sammen med stipendiat Kathrine Lunde, Ellen Skuterud fra UMB/Animalia og Margrethe Hersleth fra Nofima.
Oppdagelsen, som nylig ble publisert i PLoS One, kan få store konsekvenser.
Kunnskapen kan bli et avgjørende argument i en langvarig svinekjøttkrangel mellom Danmark og Tyskland. Og i Norge kan den kanskje lette en mulig utfasing av kastrering av hanngriser, sier Egelandsdal.
Og dessuten: Må forståelsen av luktesansen defineres om? Kanskje er vår oppfattelse av lukt i mye større grad bestemt av hvilke gener vi har enn hvordan vi forsøker å øve opp lukteevnen?
Lukttest
Det var et lite lykketreff som skulle til for at kunnskapen om lukt og gener nå har kommet opp i dagen, forklarer Egelandsdal.
Hun og kollegaene jobbet med en lukttest for å identifisere mennesker som kunne kjenne den spesielle rånelukta.
Fire av forskerne bak bak prosjektet, som ble ledet av Animalia. Fra venstre: Ellen Skuterud (Animalia/IKBM/UMB), Kathrine Lunde (Animalia), Bjørg Egelandsdal (IKBM/UMB) og Margrethe Hersleth (Nofima/UMB). (Foto: UMB)
Resultatene deres antydet allerede at 46 prosent av damene og 26 prosent av mennene i Norge alltid merker høye nivåer av androstenon og synes stoffet gir en stikkende, ammoniakklignende lukt.
På dette tidspunktet ante gruppa ingenting om noen kobling til gener.
Men så publiserte Hiroaki Matsunami fra Duke University et oppsiktsvekkende funn: Reseptoren OR7D4 – som kjenner igjen androstenon – finnes i flere genetiske varianter. Og ulike varianter ser ut til å gi forskjellige luktopplevelser.
Dette var første gang noen hadde vist at det fantes flere varianter av gener som kodet for den samme reseptoren.
Og det store spørsmålet de norske forskerne stilte seg var selvfølgelig: Vil personene vi har identifisert som sensitive for rånelukt faktisk ha en spesiell genvariant?
Tida var kommet for en telefon til USA.
Annonse
Utrolig resultat
Det viste seg snart at Matsunami og kollegaene ved Duke University var lystne på et samarbeid: Hvis nordmennene stilte med blodprøver fra testpersonene, kunne amerikanerne DNA-sekvensere dem.
Etter noen problemer med tillatelse til å bruke det norske genmaterialet, fikk forskerne endelig klarsignal. Prøvene ble sendt, og svaret var klarere enn noen hadde våget å håpe.
- Det var utrolig: Alle de forbrukerne som vi mente var sensitive, hadde samme genvariant. Det var ikke en eneste falsk positiv, sier Egelandsdal.
Selv om bare 23 blodprøver ble analysert – et antall som i utgangspunktet er i knappeste laget for å trekke noen sikker konklusjon – var resultatet så entydig at det likevel ikke kan være mye tvil:
Hiroaki Matsunami, her ombord på Fram på Bygdøy. (Foto: UMB)
Folk som ikke liker kjøtt med rånelukt har denne spesielle genvarianten.
Selv Matsunami var forbløffet:
- Jeg ble overrasket over hvor entydig dette eksperimentet viste hvem som luktet hva, sier han i en pressemelding fra Duke University.
Ikke like sensitive
Det er likevel viktig å få med at ikke alle med den spesielle varianten var like sensitive for lukta. Dette skyldes antageligvis helt andre faktorer.
- Noen synes kjøtt med høyre androstenonnivåer lukter helt grusomt. Andre merker lukta, men ville nok spist koteletten med litt salt og pepper, sier Egelandsdal.
Likevel er konklusjonen klar: Nå kan vi være ganske sikre på at bortimot en tredel av den norske befolkningen virkelig reagerer negativt på kjøtt med rånelukt.
Annonse
Det er også mulig at sammenhengen gjelder for mer enn råneodør. Vi mennesker har rundt 400 luktreseptorer som til sammen gjør oss i stand til å kjenne igjen tusenvis av lukter.
Etterhvert vil vi kanskje oppdage mange reseptorer med flere genvarianter. Det kan bety at luktbildene hver og en av oss oppfatter i stor grad er forskjellig og avhengig av DNAet vårt.
- Jeg er veldig sikker på at forståelsen vår av lukt vil forandres etter hvert som vi kjenner genetikken bak flere reseptorer, sier Egelandsdal.
Og selv oppdagelsen av rånereseptoren kan snart få praktisk betydning.
Mer lukt uten kastrering
Det er først og fremst voksne råner som kan ha høye nivåer av androstenon. Til nå har grisebøndene kastrert hanngrisene, slik at forbrukerne ikke får kjøtt med mye av stoffet.
Men dyrevelferdsforkjempere er kritiske til denne praksisen. Dersom EU forbyr kastrering av gris, vil kjøttindustrien få behov for å skille ut kjøtt med høyt nivå av androstenon.
Men til nå har det har ikke eksistert androstenontester som er egnet for slakteriet. Dersom det er usikkert hvor mye av stoffet som finnes i kjøttet, må produktene merkes rånekjøtt.
Det er altså et behov for nye analyseverktøyer i kjøttindustrien.
Kanskje mennesker med den rette genetikken kan ta jobben? Supersensitive menneskelige luktere vil antagelig lett kunne skille skrottene fra hverandre på slakteriet. Ideen kan være verdt å teste ut, mener forskerne fra Animalia, Nofima og UMB.
- Nå har vi i hvert fall redskapene til å finne folk som har en slik evne, sier Egelandsdal.
Nettopp evnen til å kjenne rånelukt er også sentral i en uenighet mellom Tyskland og Danmark.
Annonse
Merkekrangling
Tyskerne mener at rånekjøtt med høyere androstenonverdier må merkes før det tilbys forbrukerne, fordi noen reagerer negativt på lukta.
Danskene mener det ikke var dokumentert at noen kjenner den spesielle lukta i kjøtt, og ønsket ikke å merke rånekjøtt med ukjent mengde androstenon.
Men nå har altså det norske råneprosjektet, ledet av Animalia, bidratt til svaret: Det finnes folk som kjenner og misliker odøren, og vi kan til og med identifisere dem via en gentest
Det er likevel mulig at det faktisk er slik at få dansker kjenner lukta.
Kanskje har ulike folkegrupper varierende andeler av de forskjellige genvariantene? Foreløpig vet vi lite om dette. Men Matsunami fra Duke University mener det vil være fascinerende å undersøke luktgener i ulike folkeslag.
Henger forbudet mot svinekjøtt i Midtøsten sammen med smaksopplevelsen av slikt kjøtt? Og hva med vegetarianere?
Døra til en helt ny forståelse av luktesansens virkemåte og betydning er åpnet.
I framtida vil vi kanskje kunne koble ulikheter i evnen til lukt og smak til både fedme og sykdommer. Muligens gir noen typer reseptorer en mye større nytelse, for eksempel i møte med søtsaker, enn andre? spekulerer Egelandsdal.
- Kanskje går det galt når mennesker med visse typer reseptorer blir eksponert for et helt uvant kosthold.
