Er det greit å spise stor frokost? Eller bedre å småspise det samme utover formiddagen? (Foto: Lottorich / Shutterstock / NTB scanpix)
Forbrente mer med ett stort måltid enn flere små
Det handler ikke bare om hvor mange kalorier du får i deg. Hva og hvordan du spiser kan også være med å bestemme hvor mye energi kroppen forbrenner og hvor mett du føler deg.
Mat gir ikke bare energi til kroppen. Prosessen med å fordøye et måltid koster også energi. Vi bruker altså opp en del av kaloriene i maten på å fordøye dem. Men hvor mange?
Og før ble det ofte sagt at det var lurt å spise mange små måltider for å holde forbrenningen oppe igjennom dagen.
Men så kom studier som pekte mot at det ikke hadde noe å si om du sprer kaloriene ut over mange måltider, eller samler dem i få.
Og nå går svenske forskere enda lenger: Etter en liten studie konkluderer Simon Ingves og kollegaene hans fra Universitetet i Linköping med at kroppen brenner flere kalorier hvis du samler formiddagens kalorier i ett, stort måltid, enn om du sprer dem ut over fem små.
Resultatene antyder også at et stort måltid med mye karbohydrater brenner flere kalorier enn et tilsvarende måltid med mye fett. Men her er det en hake. Mye peker mot at mer fett holder deg mett lenger, skriver Ingves og co.
Dermed er det kanskje lettere å spise for mye dersom man holder seg til lavfettkost, sier en av forfatterne, Fredrik Nyström, til forskning.se.
Drakk måltid
De svenske forskerne huket inn sju kvinner og sju menn til studien. Alle var unge, friske og normalvektige. De ble delt inn i fire grupper, som alle fikk i seg 750 kalorier i løpet av en formiddag. Kaloriene kom i en drikk, lagd av melk, fløte, egg, blåbær og sukker.
Men det var forskjeller mellom gruppene: Deltagerne i to av dem fikk all drikken i ett stort måltid, mens de andre drakk den spredt utover fem små måltider på 150 kalorier.
To av gruppene fikk dessuten drikke med mye sukker og lite fett, mens resten fikk mye fett og lite sukker. Proteininnholdet i drikkene var det samme.
Senere ble eksperimentene gjentatt, slik at deltagere etter hvert fikk prøve alle alternativene.
I alle forsøkene målte forskerne hvor mye energi deltagerne forbrant inntil to og en halv time etter første måltid. Forskerne målte også hvor mette deltagerne følte seg og hvor høye nivåer de hadde av hormoner som styrer metthet og sult.
Følte seg mettere
Resultatet ble altså en spiker i kista for mange små måltider.
De som drakk alt i en omgang, forbrant vesentlig mer energi i løpet av formiddagen, sammenlignet med de som delte opp kaloriene.
De som drakk ett måltid sa også at de følte seg mettere de neste to og en halv timene. I tillegg hadde de høyere nivåer av hormoner som gir metthet og mindre av hormoner som gir sult, sammenlignet med deltagerne som hadde fått mange små måltider.
Dette gjaldt uansett om maten inneholdt lite eller mye fett.
Det så imidlertid ut til at energiforbruket var høyere hos de som spiste mye karbohydrater enn hos de som spiste mye fett.
Når det gjaldt metthetsfølelse, kom derimot den fettrike drikken bedre ut. Deltagerne følte seg mettere etter det fettrike måltider. De hadde også høyere nivå av hormoner som gir metthetsfølelse, og lavere nivå av sultfremmende hormoner.
Det kan bety at de som får i seg lite fett vil ha lettere for å spise mer enn de som spiser fettrik kost.
Men her er det mye som ikke er avklart.
Svakheter
I 2009 antydet for eksempel en studie at visse mettede fettsyrer slett ikke gir metthetsfølelse, men i stedet kan lure oss til å spise mer.
Det finnes også studier som peker mot at andre ting, som konsistensen på maten, har mye å si for metthetsfølelsen.
Den svenske studien har dessuten visse svakheter.
For det første varte dette forsøket bare halve dagen. Vi vet ingenting om hvordan deltagerne spiste – eller hva sult- og metthetshormonene foretok seg resten av dagen.
En annen ting er at 14 forsøkspersoner ikke er spesielt mange. Det kan for eksempel tenkes at det finnes store individuelle forskjeller i hvordan vi reagerer på både måltidsrytme og sammensetningen i maten. Med 14 forsøkspersoner kan tilfeldigheter lett få stor betydning.
For det tredje ble forsøket utført med friske, normalvektige studenter i 20-åra. Vi kan ikke nødvendigvis gå ut fra at resultatene også gjelder for alle andre.
Referanse:
S. Ingves, N. Vilhelmsson, E. Ström, M. Fredriksson, H. Guldbrand, F. H. Nyström, A randomized cross-over study of the effects of macronutrient composition and meal frequency on GLP-1, ghrelin and energy expenditure in humans, Peptides, mai 2017. Sammendrag.
