Tvil om tran og fet fisk

I over 20 år har legene bedt oss om å spise mer fisk og ta tran for hjertets skyld. De kan ha tatt feil. - Omega-3 har ingen klar effekt mot hjerte- og karsykdommer, konkluderer britiske forskere.

Publisert

omega-3

Cellene i menneskekroppen kan ikke lage omega-3-fettsyrene selv. Det vil si at vi må spise dem for å få dem i oss. Gjør vi ikke det, blir vi syke.

Det finnes både lange og korte omega-3-fettsyrer. De lange kommer fra havet. De lagres i plankton, går gjennom næringskjeden, og vi finner spesielt mye av dem i fete produkter.

Det er disse fettsyrene som kalles omega-3 på folkemunne.

I tillegg har vi de korte omega-3-fettsyrene. De kan vi få i oss ved å spise bestemte grønnsaker, for eksempel soya og linfrø, eller rapsolje.

De fleste studiene på omega-3 har konsentrert seg om de marine fettsyrene, og konkludert med en positiv effekt.

Veganere, som ikke spiser noen dyreprodukter, får imidlertid ingen åpenbare symptomer på mangel på omega-3, ifølge Christian A. Drevon, professor ved Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo.

- Det er mulig at man kan klare seg med de plantederiverte omega-3-fettsyrene. Kanskje det mest gunstige vil være å spise mer grønnsaker, sier han.

De har gjort en systematisk gjennomgang av 89 forskjellige forskningsartikler om effektene av omega-3 i en såkalt metastudie, og resultatet er publisert i tidsskriftet British Medical Journal.

Den overraskende konklusjonen er at mennesker som får i seg omega-3, enten gjennom det vanlige kostholdet eller via kosttilskudd, ikke lever lenger enn andre.

Forskerne finner heller ingen klar effekt mot hjerte- og karsykdommer, og ingen klar effekt på kreft.

Nok en sunnhetsmyte?

Det kan se ut til at nok en sunnhetsmyte er i ferd med å gå i tusen knas. Er det ikke sunt med fet fisk og tran likevel?

Mange ernæringsforskere er skeptiske til kosttilskudd, men én ting trodde vi forskningen hadde slått fast: At tran er sunt, at fiskeoljen kan redusere blodtrykk og kolesterol, og virke forebyggende mot hjerteinfarkt.

Ikke rart man kan bli forvirret.

Den nye rapporten sier nemlig nesten det motsatte. Den indikerer at tross i mye forskning på temaet, er det vanskelig å påvise klare positive effekter av omega-3.

Dette gjelder både lange og korte omega-3-fettsyrer (se faktaboksen).

Det betyr imidlertid ikke at fordelaktige virkninger utelukkes helt.

- Har ikke forandret syn

- Jeg er veldig skeptisk til kosttilskudd, men jeg har sagt at det er tre tng vi vet er bra, og det er omega-3 og D-vitamin, i tillegg til folsyre til gravide kvinner, sier Christian A. Drevon, professor ved Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo.

- Men hva sier du nå da?

- Jeg har ikke forandret syn på grunlag av denne ene studien. Jeg vil lese denne artikkelen skikkelig, og vurdere den i forhold til den kunnskapen jeg har fra før. Men data er data. Jeg kan ikke se annet enn at de har gjort et skikkelig stykke arbeid, sier Drevon.

Påviser verken positiv eller negativ effekt

- Sånn er det i forskning. Her bølger det fram og tilbake. I dette tilfellet tilbake, i forhold til det robuste studier har vist tidligere, men det er jo ingen hemmelighet at det har vært andre resultater tidligere også, sier han.

- Er det ikke sunt å spise tran likevel?

- Jeg vil ikke fraråde folk å spise tran. De britiske forskerne påviser ingen skadelig effekt. Selv om de ikke kan påvise det, så kan de heller ikke utelukke en positiv effekt, sier Drevon.

- Dessuten er det to ting som er gunsting med tran, det er omega-3, og det er D-vitamin. De som er dårlig ernært i Norge har nytte av alle næringsstoffene i tran. Den vanlige befolkningen har nytte av D-vitamin, og så kan vi diskutere om de har nytte av omega-3-fettsyrene.

Kommende resultater

Det finnes også pågående forskningsprosjekter som undersøker hvilken effekt omega-3 har på minnetap og demens. Disse resultatene skal foreligge i 2008.

Selv arbeider Drevon med hvilken betydning tilskudd av omega-3 har på modningen av nervesystemet hos alvorlig premature barn.

- Hypotesen er at omega-3-tilskudd er nødvendig for optimal modning av nervesysteme. Vi begynner å få sterke holdepunkter for dette, sier Drevon.

Kontrollstudier og kohortstudier

Men tilbake til konklusjonen fra de britiske forskerne: De lette gjennom forskningslitteraturen og fant 48 randomiserte kontrollstudier og 41 kohortstudier på omega-3.

Kontrollstudiene sammenligner effekten av trankapsler med placebo, eller narremedisin. Kohortstudiene sammenligner grupper med høyt inntak av omega-3 med grupper som har lavere inntak.

Innen medisinsk forskning blir resultatene av kontrollstudier oppfattet som mer pålitelige enn konklusjonene fra kohortstudier.

Lignende forskningshistorier

Det har skjedd flere ganger at resultater fra kohortstudier er blitt tilbakevist i de etterfølgende kontrollstudiene.

Dette gjelder for eksempel stoffet betakaroten. Flere store studier viste at betakaroten beskyttet mot kreft. Så kom kontrollstudiene som viste at de som får mer tilskudd av betakaroten har høyere risiko for kreft.

Det samme gjelder østrogentilskudd til kvinner i overgangsalderen. Det fantes en mengde data fra epidemiologiske studier som viste at de som brukte østrogentilskudd fikk mindre hjerte- og karsykdommer. Så kom intervensjonsstudiene med motsatt resultat: De som fikk østrogentilskudd hadde høyere risko for hjerteinfarkt.

Inuittene på Grønland

I den nye omega-3-studien samlet de britiske forskerne alle dataene fra de ulike studiene og gjorde en statistisk analyse. Det viste seg at de menneskene som tok omega-3 ikke har noen klart lavere risiko for å dø.

Studiene som ble vurdert å ha høyest kvalitet, viste ingen lavere risiko for å dø hos de som tok omega-3.

Ideen om at omega-3 har en forebyggende effekt mot hjerte- og karsykdommer oppstod da det ble observert at inuittene på Grønland hadde lite av disse sykdommene. De spiser jo mye fisk.

Slagside

Forskerne bak den nye metastudien mener de tidligere kohortstudiene, som har konkludert med at det finnes en positiv effekt, kan ha hatt en slagside eller skjevhet.

Mennesker som tar omega-3 eller spiser mye fisk er såpass forskjellige fra mennesker som ikke gjør det, at det er umulig å eliminere alle disse andre ulikhetene. De antyder at disse menneskene blant annet har en livsstil og en interesse for helse som gir dem fordeler.

De stoler derfor mer på kontrollstudiene som ikke får den samme slagsiden siden menneskene som tar omega-3 kontrolleres mot mennesker som får narremedisin.

Negative virkninger?

De britiske forskerne antyder også at tran muligens har positive virkninger på kort sikt, men negative virkninger på lang sikt fordi fiskeolje kan inneholde spor av kvikksølv.

En annen mulig forklaring er at de fordelaktige virkningene begrenser seg til bestemte grupper mennesker, som for eksempel de med hjertesvikt, eller de som har hatt et hjerteinfarkt.

De britiske forskerne mener at tran ikke bør anbefales til mennesker som har angina, men som ikke har hatt noe hjerteinfarkt.

Den viktigste konklusjonen i studien er imidlertid at det foreløpig ikke finnes noen klar dokumentasjon på virkningen av omega-3, verken i den ene eller andre retningen.

Anbefaler å holde på kostholdsråd

Kostholdsråd i Storbritannia anbefaler folk å spise mer fet fisk, men ikke mer enn fire porsjoner i uka. Forskerne bak den nye metastudien mener det ikke er noen grunn til å fjerne dette rådet, men påpeker at rådene bør vurderes på nytt med faste mellomrom.

- Våre funn utelukker ikke at det finnes en viktig positiv effekt av omega-3-fettsyrer på den totale dødeligheten i befolkningen, siden robuste studier med lav risiko for skjevhet i resultatene rapporterte om få dødsfall, skriver de på slutten av studien.

Det betyr at selv om forskerne har tatt for seg kontrollstudier som tilsammen omfatter nærmere 37 000 mennesker, i tillegg til kohortstudiene, så er ikke datagrunnlaget godt nok til å gjøre vurderinger av total dødelighet.

Sunt med fisk?

- Uansett hvor mye fet fisk du spiser, er virkningen på risikoen for hjertesykdommer neglisjerbar sammenlignet med fordelene ved å slutte å røyke, trene regelmessig og ha et kosthold som ikke inneholder mye mettede fettsyrer, sier Dr Mike Knapton, talsmann for British Heart Foundation, til Reuters.

-Er det ikke så viktig å spise fisk?

- Det er et spørsmål om helhet. Det er helt klart at avhengig av hva du spiser, så kan du ha god eller dårlig helse. Spiser du mye rødt kjøtt eller fete melkeprodukter, så har du et problem. Spiser du mye grønnsaker og fisk, så har det gunstige helsemessige konsekvenser, sier Drevon.

Gift?

- Så kommer giftspesialistene løpende, og sier at det er kvikksølv i denne fisken, og at gravide kvinner ikke kan spise den mer enn én gang i måneden. Jeg mener dette er basert på et ensporet syn.

- Kvikksølv er en komponent som betyr noe, men om de ikke spiser fisk, hva spiser de da? Kjøtt og smør? Det er ikke så heldig for fosteret.

- Det man må gjøre er en helhetlig vurdering. Fisk kommer veldig godt ut. Rødt kjøtt kommer mye dårligere ut, sier Drevon.

Vanskelig å lage gode kontrollstudier

Et annet viktig poeng er at det er veldig vanskelig å gjøre gode konstrollstudier med kosthold, fordi det er så mange faktorer man ikke har kontroll over, og det kan være vanskelig å få folk til å følge opp studien.

- Når det gjelder omega-3 er det snakk om veldig små mengder, bare noen få gram, som eventuelt skal ha store biologiske effekter. Spørsmålet er om det er andre ting som er sterkt dominerende i befolkningen slik at den relativt svake effekten av fiskefett blir overdøvet av andre ting, sier Drevon.

- Dette er den forskningsmessige bekymringen med mange av de næringsstoffene vi får i oss. Det er vanskelig å systematisk påvise en gunstig effekt. Antagelig kommer vi aldri til å få helt sikkert svar på dette.

- Et spørsmål om dosen

- Vi trenger disse fettsyrene, det er bare et spørsmå om dosen. Det finnes så mange data på så mange plan, som trekker i retning av at dette har betydning for helse og funksjon av ulike celler og vev. Men det er ikke sikkert at vi klarer å vise det tydelig med forskningsresultater.

- Spørsmålet er dosen og hvilke kroppsfunksjoner fettsyrene har betydning for. De har for eksempel vist seg å virke mot noen betennelsesreaksjoner. Når det gjelder leddgikt er det vist i mange studier at omega-3 har effekt.

- Derimot er det ikke funnnet noen forskjell mellom maisolje og fiskeolje når det gjelder atopisk eksem, sier Drevon.

Referanser:

Lee Hooper, Rachel L Thompson, Roger A Harrison, Carolyn D Summerbell, Andy R Ness, Helen J Moore, Helen V Worthington, Paul N Durrington, Julian P T Higgins, Nigel E Capps, Rudolph A Riemersma, Shah B J Ebrahim, George Davey Smith; Risks and benefits of omega 3 fats for mortality, cardiovascular disease and cancer: a systematic review; British Medical Journal; 24. mars 2006; doi:10.1136/bmj.38755.366331.2F.

Brunner; Oily fish and omega 3 fat supplements, British Medical Journal; 24. mars 2006; 10.1136/bmj.38798.680185.47.

Lenker:

Times Online: The benefit of fish and linseed oils as elixir of life are another health myth
BBC: Doubts cast on oily fish benefits
BBC: Omega-3 fats