Genmanipulerte planter kan gjøre jordbruket mer effektivt og redusere prisene på mat. Slik kan bioteknologien være med på å løfte den tredje verden ut av fattigdommen, sier en FN-rapport.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det står allerede dårlig til med spisskammeret til millioner av mennesker i verden, og om 30 år må kloden antageligvis fø på to milliarder flere enn i dag. Det er ikke så rart at forskerne grubler over hvordan regnestykket skal gå opp. Nå tror mange at bioteknologi kan bli en del av løsninga.
Flere mål
Utfordringa er å utvikle teknologier som oppfyller flere krav samtidig, står det i The State of Food and Agriculture 2003-04, siste utgave av en årlig rapport fra FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO).
- De skal øke avlingene, redusere kostnadene, beskytte miljøet og ta hensyn til forbrukernes interesser når det gjelder helse og kvalitet, i tillegg til å øke matsikkerheten og livskvaliteten for folk på landsbygda.
Men genteknologien er så klart ingen mirakelkur mot fattigdom, understreker FAO. Dessuten må den komme i tillegg til de vanlige teknikkene i landbruket, ikke som en erstatning.
Må satse på flere vekster
Resultatene er imidlertid et godt stykke unna. Til nå har bioteknologiindustrien nemlig konsentrert seg om å få planter som bomull, mais, raps og soya til å være motstandsdyktige mot insekter og ugressmidler. 99 prosent av verdens GMO-avlinger er nettopp slike vekster, dyrket i de seks landene Argentina, Brasil, Canada, Kina, Sør-Afrika og USA.
Den tredje verden trenger derimot mer næringsrike og tilpasningsdyktige versjoner av matplanter som kassava, potet, ris og hvete.
- Det finnes ingen offentlige eller private programmer som konsentrerer seg om planter eller dyr som de fattige er avhengige av, står det i ei pressemelding fra FAO.
Bedre varianter
Målet er å lage plantesorter som er motstandsdyktige både mot skadedyr og sykdommer, for å få ned forbruket av sprøytemidler og andre kjemikalier som kan skade både mennesker og miljø. Samtidig kan man øke næringsverdien av viktige matvarer som kassava og ris. Genteknologi kan også skaffe redskaper til å oppdage og kontrollere utbrudd av sykdom hos husdyr.
- I de få utviklingslandene hvor genmodifiserte sorter er introdusert, har småbøndene fått et større økonomisk utbytte av avlingene, og bruken av giftige landbrukskjemikalier er gått ned, skriver FAO.
Suksess i Kina
I flere tilfeller har de genmodifiserte plantene gitt digre økninger i utbyttet, sammenlignet med nesten en hvilken som helst annen teknisk innovasjon som er blitt introdusert de siste tiårene.
- I Kina dyrkes det genmodifiserte varianter på nesten en tredel av områdene som brukes til bomullsproduksjon, skriver FAO. Og her var utbyttet fra insektresistent GM-bomull 20 prosent høyere enn fra vanlige planter. Samtidig var utgiftene til insektmidler 70 prosent lavere enn normalt.
I 2001 hadde bruken av kjemikalier gått ned med rundt 78 000 tonn, som tilsvarer omtrent en fjerdedel av det årlige forbruket av insektmidler i Kina. Dermed blir også færre bønder forgiftet.
Men det er ikke alle som er enige i at bioteknologi er en egnet løsning på matproblematikken.
Kjapp løsning
Annonse
Mange mener at verdens sultproblem ikke dreier seg om matmangel, men om dårlig fordelte ressurser, og at bioteknologien er en alt for enkel løsning på et komplisert problem.
Dessuten vet vi ikke så mye om hvordan de genmanipulerte organismene virker inn på miljøet og helsa vår.
- Forskerne er stort sett enige om at dagens GMOer er trygge å spise, men man vet lite om langtidsvirkningene, sier Jacques Diouf, generaldirektøren av FAO. I tillegg er det liten enighet om hvordan genmanipulerte skapninger virker på miljøet.
Selv om det til nå ikke er oppdaget noen alvorlige bivirkninger av de kommersielle GMOene, må man fortsette å overvåke dem, mener FAO. De anbefaler også at risikoer og fordeler ved hver eneste ny vekst må vurderes nøye før de eventuelt slippes ut på markedet.