Et skritt på veien er verdens første internasjonale konferanse på området, som åpner på Ås i dag.

The In Vitro Meat Consortium er en internasjonal allianse av forskere ledet av professor Stig Omholt, som til daglig arbeider på Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).

På konferansen 9.-11. april deltar verdensledene forskere. Hovedmålene er å diskutere hovedutfordringene og finansieringsmulighetene.

- Dette er fremdeles dristige tanker, og ingen industri for kommersiell produsjonen er jo bygd ennå, og det er alltid en gråsone mellom en stor visjon og en hallusinasjon. Men gjennom konferansen får vi samlet spisskonmetansen på feltet, og staket ut kursen videre, sier Omholt.

Trenger ikke levende storfe

In vitro kjøtt er betegnelsen på kunstig fremstilt kjøtt som dyrkes fra cellekulturer med utgangspunkt i stamceller. Stamceller har evnen til å produsere alle typer nye celler i – i dette tilfellet muskelceller.

Den såkalte cellekulturen utvikler seg i egne utklekkinsgmaskiner, i en blanding som blant annet består av aminosyrer og mineraler. Her skal stamcellene etter hvert danne muskelceller og igjen muskelfibre lag på lag.

Når man har fått tak i de første cellelinjene, vil ikke biffen lenger komme fra noe levende dyr som er drept og slaktet.

Går det slik forskerne håper, vil resultatet være en fiks ferdig kjøttdeig - eller en biff - i løpet av noen ukers tid.

Mye av teknologien på plass

Høres dette i overkant science-fiction ut? Faktum er at forskere allerede sitter med mye av kunnskapen og teknologien som skal til for å lage in vitro kjøtt.

- Vi greier faktisk langt på vei å styre utviklingen. Å sette i gang en begynnende fiberdannelse er uproblematisk, og det er allerede laget fiskemuskelkulturer som folk har spist, sier professor Omholt.

Likevel har ingen forskere hittil vært i stand til å lage en reell kjøttstruktur ut fra stamceller i stor skala.

- Muskelceller vet hva de skal bli til, men det største problemet er å greie å etterape en vaskularisering, altså et blodåresystem i muskelvev, uten å ha det der i utgangspunktet, forklarer Omholt videre.

Professoren opplyser at det det gjøres aktive forsøk på dette, uten at noen endelig gjennombrudd foreligger så langt:

- Vi vet ennå ikke hvor mye en begynnende muskelstruktur må manipuleres med elektrisitet eller via mekanisk påvirkning for å få til blodåresystemet, sier han.

Saken biff til slutt?

Stig Omholt mener at det mest realistiske i første omgang vil være å fremstille et cellekulturprodukt som kan blandes inn i kjøttfarse og bli til et farseprodukt, dernest kjøttdeig og til slutt biffer.

- Det er ikke noe problem å lage en musebiff per i dag, men den blir ikke stor, og vi er jo av åpenbare grunner nødt til å flytte oss over på andre arter, humrer UMB-professoren.

Økonomi vil være en kritisk faktor for videre fremdrift. Omholt mener at in vitro kjøtt-produksjon kan greie å konkurrere med tradisjonell industriell kjøttproduksjon.

- Drahjelp av klimafokus

Først må imidlertid kunnskapen bringes frem til et stadium der kommersielle aktører kan ta over.

- Det blir ikke enkelt, men regningen vil ikke bli så stor hvis den fordeles på mange bidragsytere. Vi får drahjelp av klimafokuset da miljøgevinstene vil være formidable.

For å produsere cellekulturmedium i stor skala må vi i dag riktignok basere oss enten på metangass som karbonkilde eller sukker levert fra landbruksproduksjonen, sier Omholt.

- Men miljøgevinstene er på tross av dette store. På sikt ser vi for oss at vi vil greie å gjøre oss uavhengig av både gass og landbruksarealer ved å gjøre oss nytte av bioreaktorteknologi som benytter seg av fotosyntese, mener Omholt videre

Han anser større stiftelser som er opptatt av miljø og dyreverferd som aktuelle donører.

- FN, regjeringer, industri, nasjonale forskningsråd og privatpersoner vil også kunne tenkes å bidra med støtte, fortsetter Omholt.

Å utvikle teknologi for å kunne produsere kjøttet i stor skala vil koste flere hundre millioner kroner, anslår professoren videre.

- Men vi skal samtidig huske på at store deler av forskningsprogrammer vi forholder oss til allerede er finansiert, innen blant annet stamcellebiologi og utvikling av kunstige organer for mennesker, sier Omholt.

Kjøttkonsumet i 2050

FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO vil være representert på konferansen, ifølge Omholt.

Denne organisasjonen anslår at verdens kjøttkonsum vil dobles i 2050.

- Det kan få store konsekvenser for artsmangfold, klimautslipp og utfordringer knyttet til hysdyrproduksjon. Så det hersker ingen tvil om at vi mennesker etterlater oss kraftige fotavtrykk ved å spise kjøtt.

- Jeg er ikke noen motstander av tradisjonell kjøttproduksjon, men å fremstille in vitro kjøtt vil bidra til å redusere fotavtrykket vesentlig, sier Omholt.

Noen vil kanskje hevde at å spise kjøtt som fremstilles i et laboratorium ikke virker særlig appetittvekkende. Professor Omholts erfaring med folks holdninger til in vitro kjøtt er derimot gjennomgående positive:

- Jeg synes faktisk at folk er usedvanlige positive. Tidligere er det gjort en spørreundersøkelse i nederland, der cirka 40 prosent svarte uforbeholdent at de kunne tenke seg å spise slikt kjøtt. Med et økt fokus på dyrevelferd og miljøeffekter i tiden som kommer, tror jeg foreståelse for slik kjøttproduksjon vil øke.

Støtte fra dyrevernere

Dyrevernere har rykket ut i forkant av konferansen og støttet forskernes innsats knyttet in vitro kjøtt.

Organisasjonen NOAH - for dyrs rettigheter - mener at landbruksminister Terje Riis Johansen bør satse “de ressursene som er nødvendig for snarest mulig å kunne bytte ut kjøtt fra dyr som er frarøvet både livskvaliteten og livet”.

Det går frem av et presseskriv fra dyrevernsorganisasjonen.

NOAH peker også på klima-argumenter, samt at organisasjonen mener Norges dyrevelferdslov gjør regjeringen “forpliktet til å satse” på laboratoriekjøtt.