Belgvekstene er for eksempel erter, bønner, soya og linser. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Forskeren forteller: Mer belgvekster til folk og dyr
I økologisk landbruk er belgvekstene en nødvendig del av vekselbruket, skriver Grete Lene Serikstad.
Forskeren forteller
Denne spalten gir plass til forskere, fagfolk og studenter som med egne ord forteller om sin og andres forskning. Vil du skrive? Ta kontakt på epost@forskning.no
Les mer om belgvekster
Belgvekster (eng.: legumes) er en fellesbetegnelse for planter i erteblomstfamilien, som danner frøbelger. Ved hjelp av Rhizobium-bakterier i knoller på røttene har de evne til binde (fiksere) luftas nitrogen. Nitrogen er et viktig plantenæringsstoff og ofte en begrensende faktor for plantevekst. Nitrogen er en viktig bestandel i proteiner.
Kjernebelgvekster er belgvekster som dyrkes til mat eller fôr, hvor den nyttbare avlingen er frøene i belgene. For eksempel erter, bønner, soya, linser.
Belgvekster er spesielt aktuelt i økologisk landbruk. Et søk på ordet «legumes» i databasen Organic Eprints gir rundt 800 treff. Dette gir en god oversikt over prosjekter og vitenskapelige artikler om belgvekster i økologisk landbruk. Den norske databasen KORE.no har en egen oversikt over prosjekt og litteratur om belgvekster. I den norske databasen CRIStin legges publikasjoner fra forskningsprosjektene ut, tilgjengelig for alle.
Les mer: Preissel, S., M. Reckling, N. Schläfke & P. Zander 2015. Magnitude and farm-economic value of grain legume pre-crop benefits in Europe: A review. Field Crops Research, Volume 175, pp. 64–79 http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0378429015000301
Interessen for å bruke belgvekster som proteinkilde i kostholdet er stor. 2016 er til og med det internasjonale året for kjernebelgvekster.
Belgvekstene har evne til å samle nitrogen fra lufta via bakterier i knoller på røttene. Dette betyr at plantene får et høyt proteininnhold, og det gjør dem aktuelle i kostholdet både for mennesker og dyr.
Ved å utpeke 2016 til internasjonalt år for kjernebelgvekster, framhever FN betydningen av slike planter for bærekraftig landbruk og kosthold.
Vikingene dyrket erter
Allerede i vikingtiden ble det dyrket erter i Norge, og kløver har lenge vært en viktig del av fôret til drøvtyggere. Dyrking av belgvekster i Norge kan bidra til redusert import av proteinfôr i form av soya.
I økologisk landbruk er belgvekstene en nødvendig del av vekstskiftet på grunn av deres bidrag til nitrogengjødslinga. Forskning og utprøvinger kan bidra til økt belgvekstdyrking. Her er noen eksempler på forskning som foregår i Norge og andre europeiske land.
Nitrogen fra lufta
Norske forskere deltar i internasjonale forskningsprosjekter for å finne egnede sorter og arter av kjernebelgvekster, tilpasset norske dyrkingsforhold.
Ved NIBIO Landvik nær Grimstad testes ulike sorter av erter og åkerbønner, som en del av prosjektet Eurolegume. Dette prosjektet har som mål å forbedre og øke produksjonen av belgvekster i Europa. Ti land deltar i prosjektet, som avsluttes i 2017. En del av undersøkelsene omfatter målinger av plantenes nitrogenfikserende evne. Hvor mye nitrogen klarer de ulike sortene og artene å samle fra lufta?
Gode sorter for norsk klima
I et annet internasjonalt prosjekt, COBRA, har forskere arbeidet med planteforedling i økologisk landbruk. I tillegg til korn har arbeidet hatt fokus på erter og bønner. Mangfold av sorter og utvikling av alternative sortskriterier er viktig for å kunne foredle fram egnede sorter for økologisk landbruk.
Erter og åkerbønner er aktuelle kulturer i vekstskifte med korn. Et prosjekt i regi av NIBIO har vist at de har god effekt på sykdomssanering og jordstruktur i et vekstskifte med bygg og hvete. I et annet NIBIO-forsøk prøves fire ulike sorter av åkerbønner ut i et vekstskifte med korn og raps. Det er viktig å finne gode sorter som er tidlige nok for norsk klima.
Mye av sortsprøvingene foregår med sorter fra utlandet. Graminor har ansvar for utvikling av plantesorter tilpasset norske vekstforhold. De arbeider blant annet med rød- og hvitkløver, men per i dag er det ingen norsk foredling av kjernebelgvekster.
Kløver er motoren
Storfe, sau og geit kan nyttiggjøre seg av belgvekster som rød- og hvitkløver. I blanding med gras gir det gode avlinger og næringsrikt fôr.
Sortsvalg, dyrkingsteknikk og høstetidspunkt bestemmer kvalitet og avlingsnivå. Dette har vært viktige forskningstema i norsk grovfôrforskning de siste årene.
Etter flere år med nedgang i frøavlingene av rødkløver ble det i 2013 startet et prosjekt med mål om bedre pollinering og dermed økt frøavling.
For mye av det gode?
Fra gammelt av er det kjent at omfattende kløverdyrking kan gi dårlig etablering og misvekst, også kalt kløvertretthet. Vi vet lite om utbredelsen av dette i Norge, men det er viktig å være oppmerksom på problemet, ikke minst i økologisk dyrking.
NORSØK leder et prosjekt hvor målet er å kartlegge omfang og årsaker til kløvertretthet, og foreslå tiltak for å unngå problemet. Vekstskifte og motstandsdyktige sorter er aktuelle tiltak for å unngå skade fra plantepatogene nematoder og råtesopper. Prosjektet avsluttes i begynnelsen av 2017.
Lovende blanding av sorter og arter
I Sverige har forsøk med blandinger av ulike åkerbønnesorter blitt utført ulike steder i landet. Sammenlignet med dyrking av enkeltvise sorter gav blandingene bedre avlinger.
Åkerbønner og hvete dyrket sammen gav dessuten mindre ugras og noe høyere nitrogenfiksering enn åkerbønner dyrket alene. Ideen om samdyrking kommer fra EU-prosjektet LEGATO, hvor samdyrking av ulike ertesorter prøves ut.
Svenske forskere deltar sammen med kolleger fra ti andre land i dette prosjektet, hvor målet er å øke dyrkingen av kjernebelgvekster som erter, åkerbønner og lupiner i Europa. Utvikling av størst mulig motstandsevne mot sykdommer og skadedyr er viktig for å sikre kvalitet og avlingsstabilitet.
Kan gamle sorter brukes på nytt?
Kjernebelgvekster som erter og bønner har vært dyrket i Skandinavia i mange hundre år.
Et dansk prosjekt har som mål å gjenopplive gamle danske sorter og undersøke om de er aktuelle igjen som del av det danske kostholdet. Det kan bidra til å redusere danskenes høye kjøttforbruk.
Viktige spørsmål er blant annet om de tåler maskinhøsting og hvordan de reagerer på skadedyr og sopp.
Dyrking av soya
I tillegg til disse prosjektene foregår det mye annen forskningsaktivitet hvor belgvekster er tema.
Soya har høy proteinprosent, men ingen sorter av soya er tilpasset norsk klima. I Sverige anbefales sveitsiske og tsjekkiske sorter for dyrking i Sør-Sverige.
I Tyskland arbeides det med utvikling av innenlands dyrking av proteinfôr, hvor soya inngår. Her foregår også utprøving av ulike typer råstoff til blandinger av plantebasert organisk gjødsling til grønnsaker.