FNs klimapanel ga nylig ut en rapport som viser at konsekvensene av klimaendringene ventes å bli større enn tidligere antatt, da særlig for verdens matproduksjon.

Det haster derfor å sette i gang tiltak for å redusere klimagassutslippene.

I en ny rapport har forskere fra flere forskningsinstitutt gått sammen for å sammenfatte eksisterende kunnskap om tiltak for å redusere klimagassutslipp fra norsk landbruk.

En betydelig del av klimagassutslippene kommer nemlig fra landbruket, og en reduksjon er derfor å anse som nødvendig for et bærekraftig og klimavennlig jordbruk.

Rapporten heter Klimagasser fra jordbruket. Kunnskapsstatus om utslippskilder og tiltak for å redusere utslippene, og har som mål å gi et grunnlag for planlegging og gjennomføring av kostnadseffektive tiltak for en betydelig utslippsreduksjon fra norsk landbruk i fremtiden.

Flere tiltak for utslippsreduksjon

Rundt 90 prosent av klimagassutslippene fra norsk landbruk kommer fra fôr- og husdyrproduksjon.

Hadde bøndene gått over til produksjon av matvarer med lave klimagassutslipp, som for eksempel korn i stedet for rødt kjøtt, kunne utslippene bli redusert med opptil 50 prosent.

I og med at en slik produksjonsendring hos bøndene vil føre til en drastisk kostholdsendring hos den gjengse forbruker, er imidlertid ikke dette en realistisk løsning på klimagassutslipp fra landbruket - i hvert fall ikke slik situasjonen er i dag.

I Norge er det også slik at store deler av landet ikke egner seg til kornproduksjon.

Likevel er det et potensiale for å redusere klimagassutslipp med fire prosent dersom de områdene som faktisk ligger til rette for det, legges om fra gras- til kornareal.

Stanser man i tillegg nydyrking av myr, ligger det et potensiale for å redusere utslippene med ytterligere fire til sju prosent.

Et annet tiltak som bør nevnes i denne sammenheng er produksjon av biogass fra husdyrgjødsel. Her ligger det et reduksjonspotensiale i klimagassutslipp på mellom tre og åtte prosent.

Langsiktige tiltak veien å gå

Tiltakene beskrevet over blir i rapporten karakterisert som langsiktige tiltak.

Ifølge Arne Grønlund, seniorforsker ved Bioforsk og én av forfatterne bak rapporten, er det gjennom langsiktige tiltak at man oppnår den største reduksjonen av klimagassutslipp fra landbruket.

– Det er i disse tiltakene vi ser en mest mulig optimal reduksjon i klimagassutslipp fra landbruket. Langsiktige tiltak er den type beslutninger man tar for gårdsdriften som vil ha konsekvenser i mange år fremover, sier Grønlund.

– Hvis man først dyrker opp en myr, hjelper det ikke med små tiltak for å gjøre bot på det, fordi man har da valgt å gå over til en type produksjon som uansett gir svært store klimagassutslipp.

Han mener at hvis bonden derimot lar være å dyrke i myren, har hun valgt en strategi, eller et langsiktig tiltak, som forhindrer at myren blir en utslippskilde for klimagasser i mange år fremover.

Bieffekter og målkonflikter

Forskerne har også sett på om tiltakene kan ha bieffekter med andre mål og tiltak, eller om de kommer i konflikt med andre målsettinger man måtte ha med produksjonen.

– Vern av dyrket jord har som formål å sikre matproduksjon, og vil også bidra til mindre utslipp av klimagasser som følge av mindre behov for nydyrking og mindre karbontap fra jord og vegetasjon, forteller Grønlund.

– Samtidig ser vi at selv om korndyrking generelt er mer klimavennlig enn grasdyrking, fører det også til større karbontap fra jord, mer erosjon, større utvasking av næringsstoffer og større bruk av plantevernmidler.

Forskeren påpeker at en slik type målkonflikt er også noe som må tas hensyn til når det gjelder utslipp fra landbruket som kan skade miljøet.

Kunnskap samlet for første gang

Hensikten med rapporten har vært å samle den kunnskapen som finnes om tiltak for å redusere klimagassutslipp fra landbruket.

Arne Grønlund og de øvrige forskerne bak rapporten har i løpet av en rekke år tilegnet seg kunnskap om klimagassutslipp fra landbruket og hvordan disse kan reduseres, men det er først nå at denne kunnskapen gjort tilgjengelig i én og samme rapport.

Tanken bak en slik samlet og oppdatert kunnskapsstatus om klimatiltak, er at den kan hjelpe bonden i å gjennomføre flere kostnadseffektive tiltak i fremtiden.

Samtidig har det vært viktig å avdekke om tiltakene er i konflikt med andre målsettinger man har knyttet til matproduksjonen.

Referanse:

Arne Grønlund og Odd Magne Harstad: Klimagasser fra jordbruket. Kunnskapsstatus om utslippskilder og tiltak for å redusere utslippene. Bioforsk, 2014.