Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Larvene til kråkebollene bruker ukjent sans til å finne et godt sted å slå seg ned resten av livet, viser ny studie fra USA.
Mange av dyra i havet gjennomgår store endringer i de første månedene av livet sitt. Blant de mer ekstreme forvandlerne er kråkebollene.
I de første leveukene sine lever de et vilt og utsvevende liv som fritt flytende larver i havet.
Larve av kråkebolle slik den ser ut i den tidlige fasen mens den flyter fritt i havet. De små armene brukes til å fange mat. (Foto: Jason Hodin, Stanford University Hopkins Marine Field Station)
Men det frie livet skal ikke vare. Når kråkebollene finner et godt sted å slå seg ned, endrer de livsmønster og setter seg fast på bunnen.
De får skall og blir fulle av pigger, akkurat slik som vi er vant med å se dem på svaberg og kaistolper.
Opprørt hav
Larvene vil imidlertid ikke bosette seg hvor som helst. Koselige sandstrender med forsiktige bølgeskvulp pirrer ikke kråkebollene. Steinete strender og opprørt hav er bedre.
Det er her den nyoppdagede evnen til kråkebollelarvene kommer inn. I følge den nye studien, publisert i tidsskriftet PNAS, gir turbulens i sjøen signaler til larven om å gjøre seg klar til å søke mot bunnen.
Turbulens oppstår når bølger slår mot land og er et godt tegn på at et svaberg eller en klippe er like i nærheten. Dette kan være perfekte bosteder for kråkebollen.
Metamorfose
Omdanningen som kråkebollene må gjennom fra larve til bunndyr kalles også metamorfose.
Leting etter bosted og metamorfosen henger nært sammen, ved at larven først starter omdanningen når den har funnet et egnet sted for å slå seg ned.
Larver av kråkebolle som akkurat er i ferd med å starte omdanningen. Ny studie viser at larvene kan fange opp turbulens i havet som et signal om et godt bosted er innen rekkevidde. (Foto: Jason Hodin, Stanford University Hopkins Marine Field Station)
Fortsatt flytende i vannet trekker larven inn de åtte armene sine, og skyter ut stive ribber som skal bli bærebjelkene til kalkskallet kråkebollen beskytter seg med.
Allerede før larven har satt seg på bunnen er den i ferd med å utvikle seg til en miniversjon av en voksen kråkebolle.
Tørketrommel
I den nye studien vises det gjennom forsøk hvordan turbulens i sjøen forbereder kråkebollelarvene på metamorfosen.
Annonse
Forskerne brukte en innretning som i prinsippet er en dobbel tørketrommel fylt med vann.
Når den ytre trommelen roterer og den indre står stille skapes turbulens som ligner på forholdene på kysten der havet bryter.
Larver som fikk snurre i trommelen i tre minutter var i etterkant mye mer disponert for metamorfose enn larver som ikke fikk denne behandlingen.
Kjemisk signal
Kraftig turbulens er imidlertid bare første steg i en prosess larven må gjennom. I tillegg trengs et kjemisk signal i vannet.
At larvene reagerer på slike signaler er kjent fra tidligere. De kan muligens fortelle om planktonbegrodde flater der det er godt med mat.
Voksen utgave av purpurkråkebolle. (Foto: iStockphoto)
Man antar at oppfangingen av turbulens i havet gjør larvene klare til omdanningen og at de kjemiske signalene utløser den.
Studien er gjort i California, på larver av en lokal art kråkebolle kalt purpurkråkebolle. Denne lever ikke i Norge, men er en nær slektning av de to kråkebolleartene som finnes hos oss.
Referanse:
Brian Gaylord et. al. : ”Turbulent shear spurs settlement in larval sea urchins,” PNAS 9. april 2013. Se sammendrag.
